Redigerer Restaureringen av Nidarosdomen (avsnitt)

==Restaureringens første fase 1869–1877==
[[Fil:Nidarosdomen workers 1872 s.jpg|thumb|Restaureringsarbeidere i Nidarosdomen 1872.]]
Naturlig nok startet Schirmer med de minst skadede delen av kirken, som kunne rekonstrueres på temmelig sikkert grunnlag – Kapittelhuset, Johanneskapellet og korbuen. Kapittelhuset var falleferdig, hvelvet var sprukket og nordveggen trykket ut av lodd, så huset bare ble holdt sammen ved hjelp av kraftige støttemurer. Schirmer fjernet støttemurene og gjenoppbygde veggen fra grunnen av, men erstattet den utvendige [[kleberstein]]en med lys [[sandstein]]. Schirmer tok seg flere kunstneriske friheter, bl.a. gjorde han endringer i hvelvprofilene og de profilerte båndene under vinduene. Dette vakte stor kritikk fra krefter som ønsket en mer antikvarisk tilnærming til restaureringen, bl.a. Nicolaysen og arkitekt [[Christian Christie]]. Foruten kapittelhuset rakk Schirmer kun å fullføre den innvendige restaureringen av Johanneskapellet, som hadde vært brukt som gravkammer av den rike Angell-slekten og var murt igjen. Schirmer fikk etter dette ikke fornyet sitt engasjement, og ble erstattet som domkirkearkitekt av Christie.

Christie startet sitt arbeid med en studiereise til kontinentet og England, mens Krefting sto for reparasjoner på korbuen, som kunne nøyaktig rekonstrueres. Etter dette tok Christie for seg oktogonen, som også var relativt lite skadet. Christie valgte å rekonstruere oktogonen til den høygotiske formen den hadde hatt etter gjenoppbygningen etter brannen 1328. Christie erstattet den vakre, men ugotiske barokkhetten over oktogonen fra 1722, med en spiss [[bly]]tekket hjelm, og det bare noen tiår gamle oktogonhvelvet ble i [[1877]] erstattet av et mer fagmessig utført arbeid.