Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Renessansen innen kunst ===
[[Fil:Gattamelata.detalj.jpg|miniatyr|Gattamelata, ridderstatuen laget til ære for en venetiansk general, var detaljrik og inspirert av statuen av [[Marcus Aurelius]].{{Byline|Nina Aldin Thune|type = Foto}} ]]
[[Giorgio Vasari]] (1511-74), var en italiensk maler og kunstkritiker. Han skrev flere verk som i lang tid ble regnet som standard for inndeling av kunsten. Han tok også opp et tema som hadde begynt å slå om seg i renessansen: forskjellen mellom kunst og håndverk. Det var først i renessansen at kunst utviklet seg til et begrep og at individer, heller enn akademier eller kollektiver, fikk æren for arbeider. For Vasari var «kunst» noe laget av særlig begavede genier, mens «håndverk» var laget av alle andre.<ref>Side 37, 128, Wiesner-Hanks</ref>

Vasari var en ivrig bruker av ordet «renascita» (gjenfødelse), som via fransk ble til «renessanse». Denne perioden delte han opp i tre:
# Gjenfødelsen av kunst etter «den mørke» middelalderen med maleren [[Giotto]] som viktig maler; 
# Tidligrenessansen med maleren [[Sandro Boticelli]] og arkitekten [[Filippo Brunelleschi]], typisk fra tidlig til sent 1400-tall
# Renessansen med [[Leonardo da Vinci]] og fortsatte med Vasari selv, [[Michelangelo]] og [[Rafael]], slutten av 1400-tallet og fortsatte godt ut på 1500-tallet.<ref>Side 31, Dana Arnold: ''Art History - A Very Short Introduction'', Oxford, 2004</ref>

Denne inndelingen faller sammen med en annen: perspektivets utvikling. Giotto og samtidige eksperimenterte med perspektiver, men retningen tok store skritt under Brunelleschi og [[Masaccio]], kunstnere viste svært stor forståelse for perspektivet under da Vinci, Michelangelo og Rafael.<ref>[http://www.op-art.co.uk/history/perspective/ Op Art History Part I: A History of Perspective in Art] - Op Art</ref> I tillegg fokuserte renessansen på en mer nøyaktig gjengivelse av naturen, samt la vekt på klassisk kunnskap – inkludert gresk mytologi og individualistisk fremstilling av mennesket med spesielle karaktertrekk.<ref>[https://www.britannica.com/art/Renaissance-art Renaissance art] - Encyclopedia Britannica</ref> En korrekt gjengivelse av menneskekroppen ga også grundige (og ikke-religiøse) aktmalerier, en praksis som ikke var brukt siden Romerriket.<ref>[https://snl.no/renessansen Renessansen] - Store norske leksikon</ref><ref>[https://snl.no/akt_-_billedkunst Akt (billedkunst)] - Store norske leksikon</ref> I tillegg til malerkunst, utviklet både arkitektur og skulptur seg langt vekk fra etablert europeisk stil. Brunelleschi designet kuppelen til [[Santa Maria del Fiore (Firenze)|domen i Firenze]] i en nyklassisk stil. Dette ble starten på en renessansestil som tok oppgjør med den gotiske stilen fra tidligere kirker. Runde romerske buer tok over for de spisse gotiske. Søyler ble ofte brukt også inne i bygg.<ref>Side 331-333, Greer, Lewis</ref>

Skulpturen ble markant forandret på tidlig 1400-tall. [[Donatello]] skapte skulpturer som ga en representativ og naturtro gjengivelse av kroppen ved bruk av levende modeller. Slik skapte han statuer med troverdighet og menneskelighet, i stedet for et hinsidig blikk og konturløst ansikt. Han arbeidet med et variert utvalg, fra store statuer til små, detaljrike verk.<ref>Side 335-37, Greer, Lewis</ref>

Malekunsten utviklet seg markant, først under Sandro Boticelli. Han hadde rike kunder som heller ville ha gresk mytologi enn religiøs verdighet i maleriene. Naturen fremstår som ideell og tilbaketrukken for å gi motivet oppmerksomheten. Menneskene var ofte slanke og idealiserte. Hans malerier «[[Venus' fødsel]]» og «Våren» var tydelige eksempler på det. Boticellis motsetning var Leonardo da Vinci, som viste en stor forståelse for alle aspektene ved malerkunsten på denne tiden; perspektiv, lys, menneskelig anatomi og varierende bruk av skarphet for effektens skyld. Typiske eksempler på dette er «[[Mona Lisa]]» og «[[Nattverden (Leonardo)|Nattverden]]». Når det gjaldt gjengivelsen av menneskekroppen ble imidlertid da Vinci overgått av Michelangelo. Som skulptør og maler hadde Michelangelo en svært god forståelse av den menneskelig anatomi, og han brukte den til å lage kraftfulle figurer, deriblant skulpturen «[[Michelangelos David|David]]» og «[[Taket i det sixtinske kapell|Adams skapelse]]».<ref>Side 340-343, Greer, Lewis</ref>

Selv om Italia dominerte kunsten i renessansen, med senere malere og skulptører som [[Tizian]], [[Tintoretto]] og [[Benvenuto Cellini]], var det flere samtidige malere fra andre deler av Europa. I Det tysk-romerske rike fantes [[Hans Holbein den eldre]] og [[Hans Holbein den yngre|den yngre]], i tillegg til [[Albrecht Dürer]]. Videre hadde man de flamske mestre,<ref>Side 63, Palmer, Colton</ref> som [[Jan van Eyck]], [[Hieronymus Bosch]] og [[Pieter Brueghel den eldre]].<ref>[https://www.britannica.com/art/Flemish-art Flemish art] - Encyclopedia Britannica</ref>

I 1527 bestemte udisiplinerte spanske og tyske leiesoldater seg for å angripe Roma, plyndre, drepe, voldta, fengsle paven, ydmyke kardinalene og generelt fornærme italiensk kultur. Dette regnes som avslutningen på renessansen, i det minste innen kunst og dannelse, i Italia, om enn den utviklet seg også andre steder.<ref>Side 62, Palmer, Colton</ref>