Redigerer Røros (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Aspåsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T359 01 0779.jpg|thumb|Aspaasgården fra Røros, nå på [[Trøndelag Folkemuseum]]<ref>{{Kilde www|url=https://sverresborg.no/aspas|tittel=Aspås - Sverresborg|besøksdato=2023-10-21|språk=no|verk=sverresborg.no}}</ref>]]
[[Fil:Røros, Sør-Trøndelag, Norway, 1948.jpg|thumb|Røros i 1948.]]
Røros ble helt gjenoppbygget etter at [[Sverige|svenske]] tropper ødela den i [[1679]]. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]], og de norske landskap [[Jemtland]], [[Herjedalen|Härjedalen]], [[Idre og Særna|Idre og Särna]] og [[Båhuslen]]. Flere av Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt [[krongods]] i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren [[Joachim Irgens]] fra Itzehoe i [[Holstein]]. Verdien ble anslått til {{formatnum:100000}} [[riksdaler]], som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]] falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved [[Kongelig resolusjon|Kgl.res.]] i Rendsborg [[19. oktober]] [[1646]] også overdratt Rørosverkets privilegium. Den [[4. oktober]] [[1674]] ble han [[adlet]] som [[baron]] Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til [[finneskatten]] med, og Irgens var den mektigste godseieren i [[Danmark-Norge]]. Etter Irgens oppsto det kjente [[Tromsøgodset]], som ble overtatt av arvingene, blant annet [[Georg Wasmuth]].

I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var [[candidatus juris]] ved universitetet i [[Kiel]]. I [[1669]] ble Henning Irgens direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Byen kalles på [[Romani rakripa|romani]] ''Lålo-fåron''.{{tr}}