Redigerer Per Imerslund (avsnitt)

== Norge 1934–1937 ==

=== Oslo og politikk ===
Han returnerte til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til [[Eugen Nielsen]]s ''[[NNSAP|Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti]]'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''[[Völkisch-bevegelsen|Völkisch]]''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], [[kommunist]]er og [[frimureri|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke|katolikker]], [[jesuittordenen|jesuitter]] og [[kristendom|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' ([[teosofi|teosofer]], [[antroposofi|antroposofer]] og andre østlig inspirerte tenkninger) var kreftene som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.{{tr}}

=== Partidager i Nürnberg 1935 ===

[[Fil:Corneliu Zelea Codreanu.jpg|thumb|Den [[Romania|rumensk]] [[Fascisme|fascistlederen]] [[Corneliu Zelea Codreanu]] gjorde sterkt inntrykk på Per Imerslund. Codreanu ble drept i [[1938]].]]
Imerslund dro til Tyskland og besøkte de massive [[Rikspartidagene | partidagene]] til [[NSDAP]] i [[Nürnberg]] 10.–16. september 1935.{{tr}} Temaet for denne rikspartidagen var [[Rikspartidag for Frihet]] og de nye [[Nürnberglovene|tyske raselovene]] ble introdusert her. Under disse partidagene traff Imerslund mange internasjonale meningsfrender, blant annet representanter for [[British Union of Fascists]], den italienske fascistbevegelsen og den [[Finland|finske]] fosterlandsbevegelsen. Men særlig gjorde stifteren av den [[Romania|rumenske]] [[Jerngarden]], [[Corneliu Zelea Codreanu]], et sterkt inntrykk.{{tr}}

Her traff han også [[Hans S. Jacobsen]], en norsk sosialøkonom og skipsmegler som ble en viktig ideologisk faktor for ham.{{tr}} Jacobsen ga ut tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og både tidsskriftet og Jacobsen som person ble et talerør og samlingspunkt for denne gruppen.

=== Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon ===
Kretsen med Per Imerslund besto blant andre av Stein Barth-Heyerdahl, Hans S. Jacobsen, [[Geirr Tveitt]], [[Tor Strand (nasjonalist)|Tor Strand]] og [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]]. Denne var i sterk opposisjon til [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Nasjonal Samling]] som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv.  Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ.

Imerslund og vennene la vel så mye vekt på siste leddet i sin nasjonal''sosialisme''. Her var fellesskapløsninger, [[planøkonomi]], gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer viktige for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne få legitimitet. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene og denne sosialismen var slik sett nasjonal og [[hedenskap|nyhedensk]] og ikke en del av en internasjonal [[ideologi]].

Avstanden til Quisling og hans livsfjerne, kvasikristne, abstrakte tenkning var derfor meget stor og ble av denne gruppen ansett for å være helt perspektivløs. Forakten for Quisling og NS ble enda tydeligere under okkupasjonen da denne kretsen også så på Quisling som en løpegutt for de tyske okkupantene som etter gruppens mening ikke hadde noe her å gjøre. Henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]] ble oppfattet som den åpenbare avsløringen av regimet.

=== Arbeidstjenesten 1936 ===
Imerslund var en utpreget handlingsorientert aktivist, og trivdes dårlig med pratende polemikere. Politikk var å handle, og Norge som land skulle bygges. Han ble derfor en av drivkreftene bak Arbeidstjenesten, organisert i første rekke av Imerslund, Tor Strand og reklame- og filmmannen [[Walter Fyrst]]. Hensikten var ikke først og fremst å bøte på arbeidsløsheten, men idealistisk: å fremme [[dugnad]]sånd for nasjonen blant ungdom. Denne Arbeidstjenesten var inspirert av den tyske Riksarbeidstjenesten og dannet opptakt til den tvungne [[NS Arbeidstjeneste]] (AT) som nazistene senere innførte under den tyske [[okkupasjon]]en. Arbeidstjenesten skulle bokstavelig talt rydde ny mark for nye småbruk. De brøt opp stubber, drenerte, fjernet stein og bygget vei, tungt kroppsarbeid i og med den norske naturen. Med morgenrevelje klokken 06.00, politisk høytlesing før frokost, tungt arbeid og streng disiplin skulle de håpefulle herdes. Politiske motstandere prøvde å latterliggjøre tiltaket, og påpekte at dyrkingen av slitet og den maskuline kraft hadde klare [[homofili|homoerotiske]] undertoner.

Den første arbeidsleiren i Arbeidstjenestens regi var i [[Stor-Elvdal]] sommeren 1936. Imerslund hadde med stor suksess ledet og organisert rekrutteringen fra [[Midt-Norge]] og kastet seg over de praktiske oppgavene med stor energi. Men han ble ofte slått ut av malariaanfall, med tilhørende høy feber og dårlig allmenntilstand. Likefullt var han en sentral person på arbeidstjenesten, beundret som en [[profet]] av de andre utfra sin fargerike bakgrunn og hele sin fysiske fremtoning.

Men Imerslund og den Quislingskritiske fløyen hadde bare begrenset suksess med å distansere dette tiltaket fra Nasjonal Samling. De stilte seg bak [[Johan Bernhard Hjort|Johan B. Hjorts]] opposisjonelle linje innen [[Nasjonal Samling|NS]], og satte stor pris på Hjorts besøk i leiren i Stor-Elvdal. Dette var første gang Imerlund traff Hjort. Arbeidstjenesten var ikke politisk nøytral med dens idealisering av bonden og forakt for politikere, livsfjerne teoretikere og byfolk som var snyltere, herunder mange innen NS. Arbeidstjenestens farger var rødt og svart: blod og jord; rase og natur smeltet sammen.

Imerslund hadde på denne tiden hadde fått gitt ut ''Das Land Noruega'' i Tyskland, og arbeidet med den norske oversettelsen ''[[Hestene står salet]]'' til [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Samtidig med at han hadde kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent.

=== Innbruddet hos Trotskij ===
[[Fil:Leo Trotzki Oktober 1917.jpg|thumb|Trotskij under [[oktoberrevolusjonen]] [[1917]]]]
Det vakte oppstandelse i mange politiske miljøer da regjeringen [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]] sommeren 1935 ga oppholdstillatelse til den [[sovjetunionen|sovjetiske]] [[revolusjon]]shelten og nære [[Lenin]]-medarbeideren [[Lev Trotskij]], heller ikke overraskende i Imerslunds miljø. En forutsetning for oppholdstillatelsen var at Trotskij ikke drev politisk virksomhet. Hans miljø tvilte på om Trotskij i det hele tatt hadde falt i unåde hos [[Josef Stalin]], og var sikker på at han drev politisk undergravingsarbeid. Dette ønsket de å finne beviser for og slik både få Trotskij ut av landet. Slik ville de sette den nye arbeiderpartiregjeringen i forlegenhet og vise for all verden at [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartet]] fortsatt var et [[marxisme|marxistisk]], revolusjonært parti med internasjonal orientering man ikke kunne stole på.

Det fikk internasjonal oppmerksomhet at Trotskij hadde kommet til Norge etter fire og et halvt år i [[Tyrkia]] og to år i [[Frankrike]]. Blant journalister og andre med ukjente hensikter var ikke Imerslund og hans miljø de eneste som spanet rundt huset hvor Trotskij og hans familie var innlosjert på det lille stedet Heradsbygda rett utenfor [[Hønefoss]]. Det var en strøm av særlig utenlandske besøkende til Trotskij, av dem angivelig mange jøder, og fantasiene var store om hva som ble diskutert og angivelig instruert.

Dette var aktivisme helt etter Pers ånd, hvor aktiv politisk handling ble krydret med internasjonale sammensvergelser, personlig risiko, hemmelighetskremmerier og spenning. Utover sommeren og høsten 1936 opplevde dette miljøet det stadig mer prekært å få satt en stopper for det de mente var en farlig virksomhet som regjeringen og Trotskij stod for. Etter en tids snakk og usikker planlegging utførte Imerslund og et par andre et raskt raid mot Trotskijs hus natten mellom 5.- 6. august, da de hadde funnet ut at han var på reise til [[Kristiansand]]. De prøver å bløffe seg inn som politifolk, men blir avslørt av husvertens datter. De hadde heller ikke gjort seg tilstrekkelig kjent med huset på forhånd og det hele endte med en hurtig retrett tilbake til Oslo. De blir stoppet av politiet underveis som noterer navnene på alle, bortsett fra Imerslund. Han hadde stukket av på egen hånd og gjør et innbrudd senere på natten ved å klatre inn gjennom et vindu, men det ender uten utbytte. Husvertens datter hadde gjenkjent en i gruppen og det ender med tiltale i [[Drammen]]s [[lagmannsrett]] og dom 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer. Statsadvokaten var [[Sverre Riisnæs]], senere justisminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings andre regjering]] under krigen. Gruppen tok de milde dommene som en seier, samt ikke minst fordi omtrent samtidig, [[18. desember]], meddeler regjeringen at Trotskijs oppholdstillatelse er trukket tilbake og at han har fått visum til Mexico. Imerslund var glad for at Norge er kvitt «marxistjøden», men han så også ironien i at Trotskij i stedet er sendt til hans andre hjemland Mexico. Her ble Trotskij drept av Stalins agent [[20. august]] [[1941]].