Redigerer Partia (avsnitt)

== Styret ==
[[Fil:Vologases_III_of_Parthia.jpg|thumb|right|upright|[[Vologases III av Partia]] av Partia (hersket ca. [[105]]&ndash;[[147]]) på en [[sølv]] [[drakme]].]]

Etter erobringen av Media, [[Assyria]], [[Babylonia]] og [[Elam]] måtte parterne organisere sitt imperium. De tidligere elitene i disse landene var greske, og de nye herskerne måtte tilpasse seg deres skikker dersom de ønsket at deres styre skulle vare. Resultatet ble at byene beholdt sine gamle rettigheter og den sivile administrasjonen forble mer eller mindre uforandret. En interessant detalj er myntene som ble skrevet med det greske alfabetet, og denne skikken fortsatte helt fram til 100-tallet, da kunnskapen om dette språket var for nedadgående og få kunne lese eller skrive [[det greske alfabetet]].

En annen kilde for inspirasjon var [[akamenide-dynastiet]] som tidligere hersket over det [[perserriket|persiske imperiet]]. Hoffet snakket [[persisk]] og brukte [[pahlavi-skriptet]]. Det kongelige hoffet reiste fra hovedstad til hovedstad, og arsakidekongene ville kalles, som [[Kyros den store]] hadde beordret sine undersåtter til i det 500-tallet f.Kr., «konge av konger». Dette var en svært passende tittel, da den partiske monarken hersket over sitt eget imperium i tillegg til atten vasall-konger, som herskerne over bystaten [[Hatra]], havnen [[Karakene]] og det antikke kongedømmet [[Armenia]].

Imperiet var totalt sett, lite sentralisert. Der var flere språk, mange folkeslag og flere forskjellige økonomiske system. De løse båndene mellom de separate delene av imperiet var nøkkelen til dets overlevelse. I det 2. århundret ble den viktigste byen [[Ktesifon]] erobret ikke mindre enn tre ganger av romerne (i [[116]], [[165]] og [[198]]), men imperiet overlevde fordi der var andre maktsentra. På den andre siden svekket det faktum at imperiet knapt var et konglomerat av kongedømmer, provinser og bystater den partiske staten til tider alvorlig. Dette var en betydelig faktor da den partiske ekspansjonen stoppet opp etter erobringen av [[Mesopotamia]] og [[Perserriket|Persia]].

Lokale herskere spilte en viktig rolle, og kongen måtte respektere deres privilegier. Flere adelsfamilier hadde stemmerett i det kongelige råd. [[Sûrên]]-klanen hadde retten til å krone den partiske kongen, og alle aristokrater hadde lov og var ventet å holde en egen hær. Når tronen ble okkupert av en svak hersker, ble splittelser mellom adelsmennene farlige.

De forskjellige delene av imperiet som utgjorde helheten, var forbausende uavhengig. De hadde for eksempel lov til å slå egne mynter, et privilegium som var svært sjeldent i [[antikken]]. Så lenge den lokale eliten betalte skatt til parterkongen, var der lite innblanding. Systemet fungerte godt, byer som Ktesifon, Seleukia, Ekbatana, [[Rhagae]], [[Hekatompylos]], [[Nisâ]] og Susa blomstret.

Skatt var en av kildene til den kongelige inntekten, en annen var toll. Partia kontrollerte silkeveien, handelsrutene mellom [[Middelhavet]] og Kina.