Redigerer P-pille (avsnitt)

=== Bruk i Norge ===
I Norge har antallet p-pillebrukere steget fra 20&nbsp;000 i 1967 til ca. 200&nbsp;000 i 2004. [[Jordmor|Jordmødre]] og [[helsesøster|helsesøstre]] har siden 2002 i tillegg til leger etter godkjenning kunnet forskrive p-piller. Denne ordningen er fra og med 1. mars 2006 utvidet til å gjelde også [[p-plaster]], [[p-ring]], [[p-sprøyte]] og minipille. For unge kvinner mellom 16 og 19 år gis det bidrag på inntil 100 kr for hver tredje måneds ekspedisjon. Hensikten er å begrense antallet [[abort]]er, noe som er dokumentert i en studie hvor antallet aborter i  aldersgruppen gikk ned med 34 prosent ved utdeling av p-piller ([[Trondheim]] i perioden 1997-2000) sammenlignet med en annen kommune ([[Drammen]]). Det ble ikke registrert økning i antallet [[kjønnssykdom|seksuelt overførbare sykdommer]], og de fleste kvinnene som deltok i prosjektet rapporterte at det ikke medførte økte forventninger om økt seksuell aktivitet.

P-piller ble i Norge først tatt i bruk i 1967, men da som behandling mot uregelmessig menstruasjon og ikke som et prevensjonsmiddel.<ref>{{Kilde www|url=https://tidsskriftet.no/2017/10/leder/populaer-pille-med-tvilsom-historie|tittel=Populær pille med tvilsom historie|forfattere=Britt-Ingjerd Nesheim|dato=30. oktober 2017}}</ref> De første 15–20 årene solgte p-pillen dårlig i Norge og det var forholdsvis få brukere av slike preparater. I Norge har bruken av p-piller vært stabilt lavere enn i de andre skandinaviske landene. En årsak til dette er at p-pillen og spiralen ble tilgjengelig i Norge på samme tid, og at spiralen ble fremmet fremfor p-pillen. En annen årsak kan være at det til å begynne med var få leger som var villige til å skrive ut p-piller til ugifte kvinner<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/helse-svangerskap-seksualitet/en-historie-om-seksuell-frigjoring-og-tvilsomme-forskningsmetoder/300647|tittel=En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forskningsmetoder|sitat=Jeg husker selv da p-pillene kom, og hvor viktig det var for oss som var unge studenter. Det var likevel litt vanskelig i starten. Jeg husker særlig en lege på Blindern som ikke ville gi meg pille fordi jeg ikke var gift.}}</ref>. En tredje årsak kan være frykt for blodpropp ettersom de første p-piller som kom på markedet hadde et høyere innhold av østrogen enn dagens p-piller, de første p-piller på markedet inneholdt 150 mikrogram østrogen mens dagens p-piller inneholder 20-40 mikrogram og dette senker risikoen for blodpropp betydelig.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/helse-svangerskap-seksualitet/en-historie-om-seksuell-frigjoring-og-tvilsomme-forskningsmetoder/300647|tittel=En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forskningsmetoder|dato=23.12.2017}}</ref>

På midten av 1970-tallet brukte om lag 8% av norske kvinner i alderen 15–44 år p-piller. Tilsvarende brukte 35% av danske kvinner i fertil alder p-piller, mens tallet i Sverige var ca. 20%. Norske kvinner brukte i større grad andre former for prevensjon, der kondom (ca. 20%) og spiral (ca. 14%) var hyppigst brukt, men også avbrutt samleie (ca. 7%) var hyppig brukt. I en stor norsk spørreundersøkelse der man spurte seksuelt aktive kvinner i fertil alder om deres prevensjonsvaner oppga ca. 30–40% å ikke bruke noen former for prevensjon, men færre enn 10% oppga at de ønsket å bli gravide. <ref>{{Kilde bok|tittel=Seksualitet, familieplanlegging og prevensjon i Norge|utgiver=Universitetsforlaget|år=1978|isbn=8200016609}}</ref> 

Data fra Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå tilsier at omkring 20 % av kvinner mellom 16 og 44 år bruker pillen i dag (2017).