Redigerer Otto Ohlendorf (avsnitt)

===Einsatzgruppe D===
I juni 1941 ble Ohlendorf utnevnet til kommandant for Einsatzgruppe&nbsp;D og under hans ledelse ble {{formatnum:90000}} sivile massakrert hovedsakelig i det tyskokkuperte [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukraina]].{{Sfn|Capani|2018|s=2}} Ohlendorf holdt fast ved tallet {{formatnum:90000}} som ble bekreftet av rapport sendt fra Einsatzgruppe D i [[Simferopol]] 8. april 1942 der det fremgår at {{formatnum:91678}} var skutt og drept så langt.{{Sfn|Capani|2018|s=183}}

Under rettsoppgjøret hevdet han å ha motsatt seg utnevnelsen to ganger og at han straks ville ha blitt henrettet om han nektet å følge Hitlers ordre. Ohlendorf hadde da rang av ''[[SS-Standartenführer]]''. Utnevnelsen kan ha vært en slags straff for at han ikke ville innordne seg. Han utførte massedrapet pliktoppfyllende og beskrev resultatene i rapporter slik han var vant med.{{Sfn|Capani|2018|s=7, 43, 182}}<ref name="Stein" />{{rp|338}} Denne drapsskvadronen opererte i det sørlige [[Ukraina]], og på [[Krim]]halvøya. Enheten var tilknyttet 11. arme i [[Wehrmacht]], under general [[Erich von Manstein]], og besto i utgangspunktet av omkring 500 mann.{{Sfn|Capani|2018|s=7}} 

Samarbeidet med Mansteins 11. armé var tettere enn på andre deler av østfronten, og Wehrmacht brukte sin makt til å dirigere Einsatzgruppe D; drapskommandoene ble stadig tilkalt nærmere fronten. Oberst [[Otto Wöhler]], stabssjef for Manstein, protesterte aldri mot massedrapene under Ohlendorfs ledelse. Wöhler mente at han i henhold til ordre fra ''[[Oberkommando des Heeres]]'' av 28. april 1941 hadde rett til å dirigere Einsatzgruppe D, mens Ohlendorf mente hæren ikke hadde myndighet over SD. Ohlendorf mente han utførte sitt oppdrag mest effektivt om han kunne operere uten innblanding. Tautrekkingen mellom 11. armé og Ohlendorf avtok da Mansteins stab konkluderte med at hæren dro nytte av Einsatzgruppens virksomhet.<ref name="Stein" />{{rp|329, 338}} 

Ved massedrap på jøder i [[Chișinău]] (hovedstaden i [[Bessarabia]]) ble Ohlendorfs Einsatzgruppe forsterket med 100–160 mann i ''Esalon Operativ'' («operativ skvadron») fra rumensk etterretning. Massakrene vest for [[Dnestr]] innledet fordrivelse av jøder til [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] (med planlagt videre fordrivelse lenger øst over [[Søndre Buh]]) i forbindelse med [[holocaust i Romania]].<ref>{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/crawlprevention/governor?content=%2fhgs%2farticle-lookup%2fdoi%2f10.1093%2fhgs%2fdch037|tittel=Ghetto Experience in Golta, Transnistria, 1942–1944|besøksdato=2022-02-02|forfattere=Dennis Deletant|dato=2004|verk=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dch037}}</ref>

{{sitat|Historien om de tyske innsatsgruppene (Einsatzgruppen) og deres blodtørstige mord har ikke blitt samlet i årene siden krigen. Rapportene ble skrevet daglig, som disse forbrytelsene fant sted og av mennene som utførte dem. De viser en særlig iherdighet i å ikke utelate den minste detalj.{{efn|The history of the ''Einsatzgruppen'' and their bloodthirsty murders has not been compiled in the years since the war. The reports were written on a daily basis, as these crimes occured and by the men who committed them. They reflect a particular eagerness not to leave out the slightest detail.}}|align=right|Dommen i Einsatzgruppenprosessen<ref name="Stein" />{{rp|156}}}}

Himmler var misfornøyd med at Ohlendorf hadde spart livene til jødiske arbeidere på et kollektivbruk (Ohlendorf lot være å drepe arbeiderne til avlingen var i hus).<ref name="Reynolds" /> Under sitt besøk i felten 4–5. oktober 1941 samlet Himmler alle lederne innenfor Einsatzgruppe D. Han skal da ha gjentatt en streng ordre om å drepe alle ansett som en sikkerhetsrisiko, også om det gikk mot Wehrmachts ønsker for eksempel på grunn av behov for arbeidskraft.<ref name="Wolfe" /> Ifølge historikeren Hilary Earl var det [[Himmler]] selv som i mai 1941 rekrutterte Ohlendorf fra RSHAs avdeling for innenlands etterretning til dødsskvadronen.<ref name="Earl2012" /> 

Heydrich forsøkte to ganger før 1941 å gi Ohlendorf væpnet oppdrag innenfor SS, noe Ohlendorf unndro seg ved å argumentere for at han var uunnværlig i Berlin. Ved rettsoppgjøret etter krigen begrunnet Ohlendorf dette med at han var uten utdanning og erfaring fra militæret eller politiet. I oktober 1939 skal Ohlendorfs og SS-general [[Bruno Streckenbach]]s protester mot massakrer på jøder i det okkuperte Polen ha blitt kontant avvist av Himmler. Den amerikanske historikeren Robert Wolfe antar at Himmler valgte Ohlendorf til leder for Einsatzgruppen for å gi den arrogante og kranglevorne underordnete en lærepenge. Ohlendorf skal i Ukraina ha klaget til Himmler over den store belastningen på mannskapet.<ref name="Wolfe" /> 

Heinz Seetzen (født 1906) var 1941–1942 leder for ''Sonderkommando'' 10a som inngikk i Einsatzgruppe D under Ohlendorf. På grunn av sitt vennskap med Heydrich ble Seetzen i praksis Ohlendorfs nestkommanderende. Seetzen sluttet helhjertet opp om planen for å drepe alle jødene, og om SS' ideal om personlig hardhet (tysk: ''Härte'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From Law Student to Einsatzgruppe Commander: The Career of a Gestapo Officer|publikasjon=Canadian Journal of History|doi=10.3138/cjh.37.1.41|url=https://www.utpjournals.press/doi/abs/10.3138/cjh.37.1.41|dato=2002-04-01|fornavn=Lawrence D.|etternavn=Stokes|serie=1|bind=37|sider=41–74|issn=0008-4107|besøksdato=2020-08-29}}</ref> Ohlendorf utviklet en egen rutine for massedrap. Skytingen skulle være kollektiv og ingen av mannskapet fikk lov å skyte alene. Han forsøkte en periode [[gassvogn]]er, men gikk bort fra denne metoden fordi han skal ha ønsket å spare mannskapet for belastningen med å fjerne likene (som var dekket av blod og avføring) fra lastebilen.<ref name="Stein" />{{rp|328–329}}

Under Ohlendorfs kommando var enheten den 13. desember 1941 ansvarlig for massakren på minst {{formatnum:14300}} mennesker i [[Simferopol]]. Totalt er minst {{formatnum:90000}} drap tilskrevet enheten. Han ledet enheten til juni 1942.<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022 | side = }}</ref> Rapportene fra Einsatzgruppe D og underliggende kommandoer oppgir {{formatnum:91678}} drepte til 8. april 1942, innen 11. desember 1941 var {{formatnum:75881}} drept. Raul Hillberg anslo at det kunne være over {{formatnum:100000}} drepte i Ukraina, på Krim og i Kaukasus. De fleste drepte var jøder og i tillegg drepte enheten flere tusen [[krimtsjaker]] (en jødisk sekt; de beslektede [[krim-karaitter]] ble ikke drept fordi de ble betraktet som ariske), mange hundre [[sigøynere]] og noen hundre [[partisan]]er og kommunister<ref name="Stein" />{{rp|329}} 

Ohlendorf fikk permisjon fra stillingen i RSHA for å lede drapskommandoen.<ref name="Dyrhaug">{{ Kilde bok | forfatter = Dyrhaug, Tore | utgivelsesår = 1985 | tittel = Norge okkupert!: tysk etterretning om Norge og nordmenn 1942–1945 | isbn = 8200075095 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061605058 | side = }}</ref> Einsatzgruppene rekrutterte ledere og mannskap fra SD, fra [[Sicherheitspolizei]], fra det vanlige politiet, fra ''[[SS-Totenkopf-Verbände|SS Totenkopfverbände]]'', konsentrasjonsleirvakter og fra [[Waffen SS]].<ref name="Wolfe" /> På grunn av sine «fremragende resultater» i Sovjetunionen ble Ohlendorf 9. november 1941 forfremmet til [[SS-Oberführer]].<ref name="Stein" />

[[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], politiminister under [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Josef Terboven]], reiste mot østfronten fra midten av oktober 1941 og besøkte der Einsatzgruppe D og Ohlendorf. Detaljene fra Lies besøk er ikke kjent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/9zLGd/ns-styret-frontkjemperne-og-ugjerningene-mot-joedene|tittel=NS-styret, frontkjemperne og ugjerningene mot jødene|besøksdato=2023-02-20|forfattere=[[Bjarte Bruland]]|dato=2004-12-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>