Redigerer Optikk (avsnitt)

==== Refleksjoner ====
{{Hoved|Refleksjon (fysikk)}}

[[Fil:Reflection angles.svg|thumb|Diagram som viser speilende refleksjon.]]

Refleksjoner kan deles inn i to typer: [[speilende refleksjon]] og [[diffus refleksjon]]. Speilende refleksjon beskriver glansen av overflater slik som speil, som reflekterer lys i en enkel og forutsigbar måte. Dette gir et reflekterte bilder som kan være forbundet med faktiske ([[reelt bilde|reelt]]) eller ekstrapolert ([[Virtuelt bilde|virtuell]]) objekter plassert i rommet. Diffus refleksjon beskriver ugjennomsiktig materialer, som for eksempel papir eller mineraler. Refleksjonene fra slike flater kan bare beskrives statistisk, men den nøyaktige fordeling av det reflekterte lys avhenger av den mikroskopiske strukturen av materialet. Mange diffuse reflektorer kan beskrives eller tilnærmes av [[Lamberts cosinuslov]], som beskriver flater som har lik [[luminans]] sett fra alle vinkler. Blanke overflater kan gi både speil- og diffus refleksjon.

Ved speilende refleksjon blir retningen av den reflekterte stråle bestemt av vinkelen som innfallende stråle danner med [[Normal (geometri)|overflatenormalen]]. Overflatenormalen er en linje vinkelrett på overflaten til det punktet hvor stråle treffer. Den innfallende- og reflekterte strålen, samt normalen, ligger i et enkelt plan, og vinkelen mellom den reflekterte stråle og overflatenormalen, er den samme som mellom den innfallende stråle og overflatenormalen.<ref name="Geoptics">{{Cite book|title=University Physics 8e|author=H. D. Young|publisher=Addison-Wesley|year=1992|isbn=0-201-52981-5|chapter =35}}</ref> Dette er kjent som [[refleksjonsloven]].

For [[plane speil]] innebærer loven om refleksjon at [[Speilende refleksjon|speilbilder]] av objekter er oppreist og har samme avstand bak speilet som objektene har foran speilet. Bildestørrelsen er den samme som objektets størrelse. Loven innebærer også at speilbildet er [[Paritet|paritets invertert]], som en observatør vil oppfatte som en venstre-høyre inversjon. Bilder dannet av refleksjoner i to (eller likt antall) speil er ikke paritets invertert. En spesiell type reflektor er [[hjørnereflektor]]en<ref name="Geoptics" /> som [[retroreflektor|retroreflekterer]] lys, det vil si at de reflekterte strålene kastes tilbake i samme retning som de kom fra.

[[Sfærisk speil]] kan modelleres i henhold til bølge-sporings fysikk og anvendelse av loven om refleksjon på ethvert punkt på overflaten. I [[Parabolsk speil|parabolske speil]] vil parallelle lysstråler mot speilet reflekteres med stråler som konvergerer til et felles [[Fokus (optikk)|fokus]]punkt. Andre buede overflater kan også fokusere lys, men på grunn av divergerende form vil fokus bli sprett ut i rommet. Ordet divergere brukes også for å beskrive linjer som løper fra hverandre. Spesielt sfæriske speil oppviser såkalt ''[[sfærisk aberrasjon]]''. Krumme speil kan danne bilder med forstørrelse med større enn, eller mindre enn én, og forstørrelsen kan også være negative, noe som indikerer at bildet er invertert. Et oppreist bilde dannet av refleksjon i et speil er alltid virtuelle, mens et invertert bilde er ekte og kan projiseres på en skjerm.<ref name="Geoptics" />