Redigerer Olav den hellige (avsnitt)

== Lovfesting av kristendommen ==
Olav hadde tatt med seg fire biskoper og flere prester fra Wessex-området til Norge. Lederen for disse var biskop Grimkjell. Biskopene var prester som ble vigslet til biskoper like før de dro til Norge, for å kunne vigsle norske prester.<ref>Morten, 2013, side 81.</ref>

Det har tidligere vært hevdet at Olav kristnet Norge. Men det var kristne i Norge før Olav, og det var hedninger etterpå - se artikkelen om [[kristningen av Norge]]. Et av områdene som en har pekt på som Olav kristnet var Trøndelag. I [[Trøndelag]] er det likevel ikke daterbare før-kristne gravfunn etter år 950.<ref>Nordeide, Sæbjørg Walaker (2011): ''The Viking Age as a Period of Religious Transformation: The Christianization of Norway from AD 560 to 1150/1200'', Studies in Viking and Medieval Scandinavia, side 65.</ref> [[Sæbjørg Walaker Nordeide]] mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i [[Trondheim]], som ble utbygd fra 990-tallet og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] i [[Nord-Trøndelag]] fram til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på [[Mære]] til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.<ref>Nordeide, 2011, side 123.</ref>

Andre peker på at Olav fikk endret lovene slik at lovene fikk et kristent innhold. Det vises da særlig til at det en gang mellom 1022 og 1024 ble det avholdt et møte på [[Mosterhamn|Moster]] mellom biskopene og kongens menn. ''Kristenretten'' ble da lagt fram – det vil si kirkens lover. På dette tinget ble kirken knyttet til kong Olav, som en statskirke. Den nye loven omtales av noen som «Det store sedskifte».<ref>Loven begynte slik: «''Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle''.» Lovforslaget var bare en avtale mellom kongen og biskopene, men var ikke juridisk bindende før den ble vedtatt av tingene i landet. Her ble det blant annet forbud mot å sette ut barn og treller skulle kjøpes fri. [[polygami|Flerkoneri]] blir forbudt. Nyfødte barn skal få leve og ikke settes ut i skog eller mark. Det blir satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Kjøttmat blir forbudt på fredager. Det skal fastes hele syv uker før påske. Det blir nedlagt forbud mot å gifte seg med slektninger inntil syvende ledd. Nyfødte barn skal føres til kirken for å døpes. Det blir forbudt å gravlegge de døde i hauger eller røyser som i hedensk tid. Liket skal føres til kirken og begraves i hellig jord. Begravelse i vigslet jord blir nektet udådsmenn, kongesvikere, mordere, tyver og selvmordere. Kirker skal bygges i hvert fylke. Biskopen rår over dem og skal tilsette prester. Menn innenfor fylkesgrensene har ansvar for kirkenes vedlikehold og prestenes underhold.</ref> [[Sverre Bagge]]<ref>[[Sverre Bagge|Bagge, Sverre]] (2005): [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1081217.ece «Konge og politikk avgjorde tro»], kronikk i ''Aftenposten'' 17. juli 2005.</ref> skrev at da kristendommen ble offisiell religion i Romerriket, regner en med at omkring fem prosent av befolkningen var kristne i den vestlige delen av riket og rundt ti prosent i den østlige. Hvor stor prosenten var i Norge da kristendommen ble offentlig religion, har vi ingen anelse om. Men han mente at kristendommen kom i en monopolstilling i Norge på grunn av kongenes påvirkning og påbud, men for å få det til å virke måtte en del av befolkningen også være kristne. Han sammenlikner også Olavs innføring av en kristen statskirke med [[bolsjevik]]enes kupp i [[Russland]] i 1917. Sagaene forteller at Olav reiste til lagtingene, og fikk innført kristendommen som statsreligion.<ref>Morten, 2013, side 147.</ref>

Atter andre viser til at de bevarte skaldekvadene ikke forteller at Olav gjorde noen innsats for kristendommen. Videre at Olav og Grimkjell mest sannsynlig ikke innførte nye kirkelige lover til Norge, men at lovene ble tilskrevet Olav på et senere tidspunkt.<ref>Lund, Niels (1995): «Skandinavia, c.. 700-1066» i: McKitterick, Rosamond, red.: '' The New Cambridge Medieval History''. Cambridge University Press,</ref>.