Redigerer Odda (avsnitt)

=== Fra turisme til industristed ===

==== Fabrikker og smelteverk ====
På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet opp to fabrikker på Odda. På den ene ble det produsert [[cyanamid]], og på den andre ble det produsert [[karbid]].

I 1908 startet driften av den første fabrikken som skulle inngå i [[Odda Smelteverk]], en karbidfabrikk eid av et britisk selskap.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/endelig-fredning-i-odda-1.8343339|tittel=Endelig fredning i Odda|besøksdato=2024-02-19|dato=2012-10-02|fornavn=Charlotte Haarvik|etternavn=Sanden|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=På en pressekonferanse tirsdag ettermiddag gjorde Miljøverndepartementet det klart at deler av smelteverket i Odda forblir fredet. {{!}} Deler av smelteverket ble fredet av riksantikvaren i mars i fjor, og med det ble Odda Smelteverk igjen satt inn på verdensarvsøknaden. {{!}} Vedtaket omfattet fredning av blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinssiloen på importkaien. (---) Fabrikken ble bygget i 1908, og påbygget i 1930-årene.}}</ref> Et annet britisk selskap startet i [[1909]] opp produksjon av [[kalsiumcyanamid]] på samme område som den første fabrikken. Årsaken til at Odda var interessant for de utenlandske selskapene, var tilgangen på store mengder vannkraft samt isfrie havner. 

Begge fabrikkene gikk konkurs i 1921<ref name=":2" />, i forbindelse med den verdensomspennende økonomiske krisen som inntraff på begynnelsen av 1920-tallet. Konkursene førte til at tusen personer ble arbeidsledige. Begge fabrikkene startet opp igjen i 1924, med Odda Smelteverk A/S som ny eier. Dette driftsselskapet ble etablert av kraftselskapet [[Tyssefaldene]] og Hafslund/Meraker-gruppen. 

Cyanamidfabrikken ble påbygget i 1930-årene.<ref name=":8" /> 

På smelteverket ble den såkalte [[Oddaprosessen]] utviklet av sjefskjemiker [[Erling Johnson]] i 1927–1928; det er en [[Prosess (kjemisk)|kjemisk prosess]] basert på [[salpetersyre]] for industriell produksjon av tresidig [[kunstgjødsel]] med delkomponentene [[nitrogen]], [[fosfor]] og [[kalium]]. 

==== Fredningsvedtak og strid om verneverdighet ====
I 2011 vedtok [[Riksantikvaren]] å frede flere av smelteverkets bygninger og anlegg, og å inkludere smelteverket i den norske søknaden til [[UNESCO]] om [[Verdensarven|verdensarvstatus]] for norske industriminner.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/smelteverket-i-odda-fredet-igjen-1.7574100|tittel=Smelteverket i Odda fredet igjen|besøksdato=2024-02-19|dato=2011-03-31|fornavn=Helene Vassbotten|etternavn=Lervik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":8" /> I 2013 besluttet imidlertid Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det at jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. 

Eierne av smelteverkstomten protesterte mot fredningsvedtaket som ble fattet i 2011, men vedtaket ble stadfestet i 2012. Fredningen omfattet blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset (oppkalt etter den tyske oppfinneren [[Carl von Linde]]) og kalksteinssiloen på importkaien.<ref name=":8" /> Det har i årenes løp vært svært omstridt på Odda om hvorvidt smelteverkets bygg og anlegg bør bevares eller fjernes.<ref name=":8" /><ref name=":9" />