Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

== Landskapspåvirkning ==
[[Fil:Ponsse Buffalo.jpg|thumb|[[Skogbruk]] i Hedmark]]
[[Fil:Selsmyrin.JPG|thumb|Selsmyrene i [[Gudbrandsdalen]] ovenfor [[Selsverket]] ble drenert slik at det ble slutt på oversvømmelser og flere tusen mål god matjord egnet til korndyrking ble tilgjengelig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Flomsikring i 200 år|etternavn=Andersen|fornavn=Bård|utgiver=[[Norges vassdrags- og energiverk]]|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> ]]
I Norge er ca. 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.

I Norge består [[jordbrukets kulturlandskap]] av en rekke [[biotoper]] som omfatter et komplekst og unikt økosystem, også sett i et globalt perspektiv.

Langs norskekysten påvirkes klimaet i stor grad av [[Golfstrømmen]]. Gjennom de nordlige vekstsonene ([[Boreal barskog|boreale sonene]]) som krysses både av alpine og arktiske grenser finner man en spesiell og unik kombinasjon av natur– og kulturlandskap. Landskapet har gjennom flere årtusener utviklet seg i samspillet mellom vekstforhold og [[kultivering]]. Denne kombinasjonen av natur- og kulturlandskap, har vært selve bærebjelken for [[landbruk]] i Norge. Både for jordbruk i innlandet, for kombinasjonsbrukene langs norskekysten, og for [[jakt]], [[fiske]], [[utmark|forhøsting i utmark]] og beitebruk i utmark.

Store deler av [[kulturlandskap]]ene som før ble holdt i hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk [[gjengroing]]sfase<ref name=":8">{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/gjengroing_i_kulturlandskapet.pdf|tittel=Gjengroing i kulturlandskapet|besøksdato=23.3.2018|forfattere=Anders Bryn og Bjørn Egil Flø|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924114001/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/gjengroing_i_kulturlandskapet.pdf|arkivdato=2015-09-24}}</ref>. Helt opp til vår tid har næringsrettet [[landskapskultivering]] dannet grunnlaget for å høste av en rekke artsrike biotoper. Mange biotoper som er avhengig av vedvarende skjøtsel og vedlikehold, gror igjen. Arter står nå i fare for å gå tapt for all tid, der høsting i [[utmark]] har blitt ulønnsom<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Verdier_i_kulturlandskapet_Artikkel_Bondebladet28_04.pdf|tittel=Verdier i kulturlandskapet|besøksdato=23.3.2018|forfattere=Anders Bryn og Bjørn Egil Flø|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130721122056/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Verdier_i_kulturlandskapet_Artikkel_Bondebladet28_04.pdf|arkivdato=2013-07-21}}</ref>. Myndighetene har iverksatt tiltak for å for å ta vare på naturmiljøet og redusere gjengroing av landskapet. Sentrale miljøkrav er å ivareta biologisk mangfold og kulturminner, godt vannmiljø og trygg mat. Her gjelder bestemmelser blant annet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, forurensningsloven, jordlova og matloven. Dette gjelder for eksempel regelverk om gjødsling og bruk av plantevernmidler. Utover slikt generelt regelverk stilles det også miljøvilkår for å motta tilskudd i jordbruket. Tilskuddsmottakere må blant annet ivareta vegetasjonssoner mot vann og unngå inngrep i kulturlandskapet<ref>{{Kilde www|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/fra-miljoplan-til-miljokrav|tittel=Fra miljøplan til miljøkrav|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2016|forlag=Landbruksdirektoratet|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230858/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/fra-miljoplan-til-miljokrav|url-status=død}}</ref>.