Redigerer Norges grønne fagskole – Vea (avsnitt)

== Bygningsmassen ==
Vea hadde fra starten to store våningshus på eiendommen, plassert på samme tun. Disse ble brukt som henholdsvis ''skole, internat og kjøkkenbygning'', og ''bestyrer- og lærerbolig''. I tillegg fantes smie, uthus og stabbur.

=== Kjøkkenbygningen ===
Skole- og internatbygningen brant ned 13. januar [[1933]]. Skylden ble lagt på det gamle elektriske anlegget. Skoleåret 1933-1934 var det ikke elever på Vea, men allerede i 1934 kunne elevene ta i bruk en ny, tidsmessig bygning. Seks år senere brant også denne nye bygningen, og den gamle bestyrerboligen, ned etter krigshandlinger.

Det ble gjort vedtak om å bygge en ny kombinert ''husholdnings- og internatbygning'' (og en ny bestyrerbolig). Den nye bygningen ble plassert på tomta til den nedbrente bestyrer- og lærerboligen. Bygningen ble tegnet av Riksarkitekten, og fikk et utseende som en tradisjonell hovedbygning på en hedmarksgard.

Opprinnelig hadde bygningen undervisningskjøkken, fyrrom, toaletter, kjøle/fryserom og andre rom i kjelleren, kjøkken, anretningsrom, spiskammers, gjesteværelse, spisesaler og garderobe i 1. etasje, og hybler i 2. etasje. Oppbevaringsrom på loftet. Bygningen var innflyttingsklar høsten [[1942]]. Halve spisesalen ble tatt i bruk til klasserom mellom 1942 og 1953.

Gjennom årene har bygningen vært forandret flere ganger. Kjøkkenet er modernisert, spisesalen er utvidet. Hybler er slått sammen i 2. etasje for å lage et felles kjøkken for hybelbeboerne. Kjelleren er lagt om fra undervisningskjøkken til vaskeri, og flere toaletter, dusjer og badstue er bygget inn.

=== Rektorboligen ===
[[Fil:Vea 1956 0412-04501.jpg|mini|Flyfoto over skolen 1956]]
Den nedbrente bestyrer- og lærerboligen ble bygget opp igjen på bakken 60 meter sør for sin opprinnelige plass. Også denne ble tegnet av Riksarkitekten, bygget som en tradisjonell toetasjes bygning på en hedmarksgard. Bygningen ble oppført i 1942, og har vært gjenstand for forandringer og restaureringer. I dag brukes ikke bygningen som bolig for skolens rektor, men har flere studenthybler.

=== Hovedbygningen ===
Videre gjenoppbygging foreslo bygging av en ny skole- og kontorbygning på tomta etter den nedbrente skole- og internatbygningen. Også dette bygget ble tegnet i tradisjonell hedmarksstil, og stod ferdig høsten [[1953]]. Bygningen hadde i 1. etasje tre skolesaler pluss et materialrom. I 2. etasje var det kontor for bestyrer og kasserer, bibliotek og lærerrom. Etasjen hadde også en liten leilighet på to rom, bad og kjøkken, i tillegg til to små hybler. Leiligheten og hyblene ble senere omgjort til kontorer.

Etter at Vea startet undervisning i blomsterdekorering i 1967, ble det klart at skolen trengte større undervisningslokaler. I 1972 ble det bevilget penger til forprosjektering av slike lokaler. Studieturer til naboland ble gjennomført, for å se på undervisningslokaler til liknende skoler. Nybygget ble oppført i «brannsikkert og vedlikeholdsfritt» materiale, og ble satt opp som en forlengelse av skole- og kontorbygningen fra 1953. Tilbygget stod ferdig sommeren 1975, og bestod av én stor undervisningssal som kan deles i to med foldevegg, i tillegg til rommelig vestibyle og et kontor.

Tilbygget, som opprinnelig hadde flatt tak, fikk i [[1989]] bygd på en vindusrekke og skråtak med samme vinkel som på taket på den opprinnelige bygningen. Med dette ble det plass til en tegnesal, øvingsbutikk, sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg, grupperom, tre lærerkontorer og et fotolaboratorium.

Den 20. juni 2008 fattet Stortinget vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. 59 om fullmakt til å starte byggearbeider av et nytt bibliotek på Vea. [[Statsbygg]] var byggherre. Bibliotekbygget ble satt opp som en videreføring av tilbygget fra 1989, og det inkluderte også et auditorium med 40 sitteplasser, en ny hovedinngang og resepsjon, samt et teknisk rom. Selve biblioteket er på 230 kvm, og hadde offisiell åpning august 2010.

=== Det gamle internatet ===
Gjenoppbyggingsplanene fra 1951 hadde med eget internatbygg, som skulle bygges tett inntil murene av den gamle uthusbygningen (som ble revet samtidig). Også denne bygningen ble tegnet i hedmarksstil, og hadde 27 hybler og en leilighet, og i kjelleren en peisestue, toaletter og bad med dusjer og badstue, da den stod innflyttingsklar våren [[1955]].

Bygningen har gjennomgått store ombygningene innvendig siden da, men består fortsatt av studenthybler.

=== Lærerboliger ===
Etter at den kombinerte bestyrer- og lærerboligen brant ned i 1940, manglet Vea husrom for lærere. I 1965/66 fikk skolen bevilget penger til å bygge en frittliggende lærerbolig, som stod innflyttingsklar i [[1967]]. I dag består dette huset av seks hybler, og kalles ''Nedre lærerbolig''. Et lignende hus stod ferdig i [[1972]], og har i dag tre hybler, og navnet ''Øvre lærerbolig''. Bygningene ligger på østsiden av riksvegen for skolen.

=== Låven ===
Uthuset som stod på gården ved kjøpet i 1922, ble ansett som gamle og ubrukbare fra starten. I første omgang ble bygningen ominnredet til fjøs med plass til kyr, svin, hester, potetkjeller og vedskur. Under gjenoppbyggingen på 50-tallet ble det slått fast at uthuset var i så dårlig stand at det eneste riktige var å bygge nytt.

Det nye uthuset ble bygd et stykke nord for sin opprinnelige plass, og tatt i bruk i [[1953]]. Det hadde fjøs med plass til kyr, griser og hester, i tillegg til et redskapsrom. Kjelleren hadde traktorgarasje og gjødselkjeller, lager- og pakkerom for grønnsaker. 2. etasje hadde vanlig høylåve, i tillegg til rom for småredskap og diverse utstyr, og snekkerrom.

I 1968 ble det slutt på husdyrholdet, gjennomgikk bygningen store forandringer. Lagerrommene i kjelleren ble isolert og fikk kunstig kjøling. Gjødselkjelleren ble pusset opp og ble til pusse- og sorteringslinje for løk, og pakkerom for andre grønnsaker. Hovedetasjen ble nå gjort om til kontor og lagerrom. 2. etasje ble ominnredet til tre store klasserom, toaletter, kontor, kjølerom og rom for ventilasjonsanlegg.

I dag er låven undervisningslokaler for blomsterdekoratørene på videregående- og fagskolenivå, og huser dermed klasserom, lagerrom, kontorer og kjølerom. Hallen i midtpartiet fungerer som utstillingsrom.

=== Veksthusene ===
Fra begynnelsen hadde ikke gården veksthus. Det ble anskaffet drivbenkvinduer, og det ble anlagt benkegård på sør- og nordsida av det store uthuset. Når vårsesongen var over, og benkevinduene ble ledige, ble de brukt til «solhus». Dette var lite hensiktsmessig for undervisning og drift. Det ble søkt om penger til bygging av veksthus i flere år. Etter gjenoppbyggingen i 1934, ble det spart inn kr. 6000,–, og skolen ble nødt til å klare seg med disse midlene. To veksthus ble bygget, i tillegg til et forbindingshus. Utgraving av kjeller og grøfter ble gjort av skolens egne folk, og også betongarbeidet. Veksthusene ble etter tida et moderne lite anlegg.

Som et ledd i mataukinga under 2. verdenskrig, fikk skolen midler til å utvide veksthusanlegget. Forbindingshuset ble forlenget østover, og gikk i flukt med langsida på det nye veksthuset. Igjen ble grave- og støpejobben gjort av skolens egne folk. Forbindingshuset hadde arbeidsrom, pakkerom og hvilerom for gardens folk. I 2. etasje ble det innredet en liten leilighet.

Mellom 1962 og 1965 ble en av de opprinnelige veksthusene revet og erstattet med to nye. 1980-tallet medførte stor modernisering av hele veksthusanlegget. Arbeidstilsynet krevde et skikkelig personalbygg for skolens ansatte, og det var ønsker om flere kjølelagre. Dette ble nå koblet sammen med ønske om nytt veksthus. Det nye veksthuset stod ferdig i [[1984]], med en underetasje til forskjellige lager, og et personalbygg som nordgavl. Veksthuset er 44 meter langt og delt inn i fire avdelinger, med automatisert vanning-, lys- og temperaturregulering.

Veksthuset fra 1943 ble revet i 1984, og veksthuset fra 1936 ble revet i 1995. Veksthuset fra 1965 ble ombygget i 1997, og brukes fortsatt i dag. I tillegg benytter skolen plastveksthus i sommerhalvåret. Over forbindingshuset er det fire studenthybler.

=== Planteskolekjelleren ===
Kjelleren ble oppført i 1984, under det nyeste veksthuset. Opprinnelig et lagerrom med kjølelager, tørrvarelager og arbeids/pakkerom. I tillegg var det et øvingsrom for anleggsgartnere. I dag er det fortsatt lager, men også undervisningsrom i bygningen.