Redigerer Nordahl Grieg (avsnitt)

== Ettermæle ==
I 1945 ble det utgitt en samling av Nordahl Griegs dikt, «Friheten», som fremdeles er den mestselgende norske diktsamling noensinne.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4619751.html nrk.no: «Test deg selv – svarene»]</ref> 

På østsiden av [[Den Nationale Scene]] i Bergen, ble det den [[10. november]] [[1957]] avduket en Nordahl Grieg-statue. Musikalen «Nordahl i våre hjerter», skrevet av [[Erling Gjelsvik]] og Knut Skodvin, ble satt opp samme sted i 1990.

[[Fil:Nordahl Grieg Memorial in Kleinmachnow Plaque.jpg|miniatyr|Minnestein reist 2003 i [[Kleinmachnow]].]]
I [[Kleinmachnow]] i Tyskland ble det i 2003 reist en minnestein over Nordahl Grieg på stedet der flyet hans falt ned.<ref>[http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/opplaering/Opplaringsnytt---arkiv/2009/Med-Nordahl-Grieg-i-Berlin/ Hordaland fylkeskommune, «Med Nordahl Grieg i Berlin»]   {{Wayback|url=http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/opplaering/Opplaringsnytt---arkiv/2009/Med-Nordahl-Grieg-i-Berlin/ |date=20140221211124 }}</ref> Hver første helg i desember avholdes Nordahl Griegs minneløp, et ti kilometer langt løp som passerer minnesteinen. 

En [[Nordahl Grieg videregående skole|videregående skole]] i [[Rådal (Bergen)|Rådal]] som åpnet i 2010 ble også oppkalt etter ham.<ref>[http://www.link-signatur.no/no/prosjekter/nordahl-grieg-videregaende-skole/ Link arkitektur] {{Wayback|url=http://www.link-signatur.no/no/prosjekter/nordahl-grieg-videregaende-skole/ |date=20091116025504 }}</ref>

Nordahl Grieg er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

I etterkant av [[terrorangrepet i Norge 2011]] var Nordahl Griegs dikt «[[Til ungdommen]]» (i versjonen tonesatt av [[Otto Mortensen]] etter hans død) ett av flere dikt og sanger som ble mye brukt under minneseremonier. Griegs rolle som «Norges nye folkedikter» etter 22. juli var likevel ikke ukontroversiell. Idéhistoriker [[Gudmund Skjeldal]] uttalte til Morgenbladet at Grieg også er blitt «Nato-paktens dikter, forfatteren som kan brukes til å velsigne Norges deltagelse i en krig i Afghanistan» og mente dette er problematisk på bakgrunn av hans forsvar for [[Stalin]]. Skjeldal sammenlignet Nordahl Grieg med [[Knut Hamsun]], og uttalte at «hvis vi skal være spesielt aktpågivende overfor Hamsuns tekster, bør vi i hvert fall stille spørsmål også ved Grieg». Skjeldal mente at Grieg i «Til ungdommen» «maner frem et uforsonlig og herdet menneske som ideal, som det ikke er lett å bekjenne seg til i dag».<ref>Bjarne Riser Gundersen [https://archive.today/20120527001213/http://www.morgenbladet.no/article/20111125/OKULTUR/111129987 Venstresidens Hamsun?], [[Morgenbladet]], 25. november 2011</ref> Skjeldal skildret i sin biografi ''Diktaren i bombeflyet'' fra 2012 en motsetningsfylt personlighet: «Fra en grunnfestet beundring av det britiske imperiet og alt britisk, kombinert med høystemt kjærlighet til nasjonen og landet Norge, til et uforstyrrelig og hardhudet forsvar for stalinismens myrderier og rettslige overgrep.» Han så i Nordahl Grieg en forfatter som kastet vrak på humanismen.<ref> Ekle, Leif (22. oktober 2012): [http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8367567 «Diktaren i bombeflyet»], NRK</ref> I eftertid tok Nordahl Grieg selv avstand fra sitt dikt «Til ungdommen», og skrev diktet «Øya i ishavet». De to diktene har samme verseform og kan fremføres til samme melodi.<ref name="Rem2023" />

Grieg var ikke generelt pasifist. Han ville avmilitarisere Norge fordi det var et kapitalistisk land og ifølge Grieg dermed et fascistisk land. [[Menstadslaget]] i 1931 viste ifølge Grieg at myndighetene kunne bruke våpen mot borgerne. De tyske angrepet på Norge førte til at Grieg skiftet syn: Han støttet da nasjonal krigføring slik han tidligere støttet kommunistisk våpenbruk.<ref name="Rem2023">Håvard Rem: Krig endar Grieg. ''Dag og Tid'', 13. januar 2023. s. 22</ref>