Redigerer New Zealand (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Newzealandsk politikk}}
New Zealand er et [[konstitusjonelt monarki]] og parlamentarisk demokrati. Ifølge ''Royal Titles Act 1974'' er [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] konge av New Zealand. Monarken blir representert som statsoverhode av [[New Zealands generalguvernør|generalguvernøren]].

New Zealands [[parlament]] består av 120 representanter i [[New Zealand House of Representatives]]. Fra disse utpekes et kabinett med om lag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig [[konstitusjon|grunnlov]].
 
New Zealands kabinett er ledet av [[statsminister]]en. Fra november 2023 er dette [[Christopher Luxon]], som også (fra 2023) er leder for New Zealand National Party.

På New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det er fem politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives. Ved valget i 2020 fikk New Zealand Labour Party rent flertall med 65 av nasjonalforsamlingens 120 seter.

New Zealand er medlem av [[De forente nasjoner|FN]] og [[Samveldet av nasjoner]]. Landet har inngått sikkerhetspakten [[ANZUS]] med [[Australia]] og [[USA]]. Fra [[1985]] har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I [[1986]] frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.

New Zealand er medlem av [[APEC]] og [[OECD]].

=== Rettssystem ===
I [[2003]] ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av Supreme Court Act. Tidligere var landets høyeste rettsinstans [[Privy Council]] i [[London]]. Fra og med [[2004]] er [[Supreme Court of New Zealand]] i [[Wellington]] høyeste rettsinstans.

=== Lokale styresmakter ===
I begynnelsen av kolonitiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i [[1876]] slik at makten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen forvaltningsnivå mellom riksnivå og lokalnivå. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene, og det er rivalisering mellom disse på idrettsarenaene.

Siden 1876 har det vært kommunalt selvstyre. På grunn av sin arv fra den [[britisk]]e kolonitiden, har de kommunale enhetene vært basert på britisk modell. I årenes løp har en del av disse lokale enhetene blitt slått sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I [[1989]] reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, [[Regioner på New Zealand|regional councils]] og mindre geografiske områder kalt territorial authorities.

New Zealand har tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 territorial authorities som administrerer veinett, kommunale tjenester og har andre lokale ansvarsområder. Av de 74 territorial authorities er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og [[Chatham Islands Council]].

Regionene er: 
* [[Northland]]
* [[Auckland (region)|Auckland]]
* [[Waikato]]
* [[Bay of Plenty]]
* [[Gisborne (region)|Gisborne]]*
* [[Hawke's Bay]]
* [[Taranaki]]
* [[Manawatu-Wanganui]]
* [[Wellington (region)|Wellington]]
* [[Tasman (region)|Tasman]]*
* [[Marlborough (region)|Marlborough]]*
* [[Nelson (region)|Nelson]]*
* [[West Coast (New Zealand)|West Coast]]
* [[Canterbury (region)|Canterbury]]
* [[Otago]]
* [[Southland]]
* [[Chathamøyene]]*
<br /><small>(Regioner markert med * utgjør en [[enhetlig myndighet]].)</small>