Redigerer Nero (avsnitt)

=== Senere år ===
[[Fil:Roman coins sestertius Nero countermark X Legion Gemina.jpg|thumb|Nero, [[sestertius]] med «X» for Legio X Gemina]]
[[Fil:As-Nero-Ara pacis-RIC 0562.jpg|thumb|Mynt preget av Nero, ca. 66. [[Ara Pacis]] på andre siden.]]
[[Fil:Galleria Borghese2.jpg|thumb|Villa Borghese, Roma, huser i dag [[Galleria Borghese]].]]
I 65 organiserte statsmannen [[Gaius Calpurnius Piso]] en sammensvergelse mot Nero med hjelp fra [[Subrius Flavus]] og Sulpicius Asper, henholdsvis [[tribun]] og en [[centurion]] fra pretorianergarden.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_15#49 ''Annaler''] XV.49]</ref> I henhold til Tacitus ble sammensvergelsen rettferdiggjort ved at de ville «redde staten» fra keiseren og gjenopprette republikken.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_15#50 ''Annaler'' XV.50]</ref> Frimannen Milichus avdekket konspirasjonen og rapporterte den til Neros sekretær Epaphroditos.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_15#55 ''Annaler'' XV.55]</ref> Av den grunn feilet sammensvergelse og de som var involvert ble tatt og henrettet, blant dem også poeten [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]].<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_15#70 ''Annaler'' XV.70]</ref> Neros tidligere rådgiver Seneca ble anklaget av Natalis; han nektet for anklagene, men ble likevel beordert å begå selvmord da Nero ikke lenger hadde noe tro på ham.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_15#60 ''Annaler'' XV.60–62]</ref>

Mens [[Poppæa Sabina]] i 65 var gravid med hans andre barn ble det sagt at Nero sparket henne i magen slik at hun døde.<ref> Farquhar (2001): ''A Treasure of Royal Scandals'', s. 216</ref> Moderne historikere har påpekt fordommer hos Suetonius, Tacitus, og Cassius Dio, og at det antagelig ikke var øyevitner til stede ved en slik hendelse. Det er mulig at Poppæa isteden døde av en spontanabort under fødselen.<ref>Rudich, Vasily (1993): ''Political Dissidence Under Nero'', Routledge, s. 135-136.</ref> Nero gikk i tung sorg; Poppæa ble gitt en praktfull statsbegravelse, guddommelige æresbevisninger, og ble lovt et tempel for sin kult. Et års importforbruk av røkelse ble brent ved begravelsen. Hennes legeme ble ikke kremert, noe som var skikken, men balasmert etter egyptisk skikk og gravlagt. Det er ukjent hvor hennes gravsted er.<ref>Counts, Derek B. (oktober 1996): «Regum Externorum Consuetudine: The Nature and Function of Embalming in Rome», ''Classical Antiquity'', '''15''' (2), s. 189-190: 193, note 18. Sitat: «We should not consider it an insult that Poppaea was not buried in the Mausoleum of Augustus, as were other members of the imperial family until the time of Nerva.»</ref>