Redigerer Neil Young (avsnitt)

=== Live ===
[[Fil:Ny-ottawa-jul-2006.jpg|mini|Neil Young [[8. juli]] [[2006]] i [[Ottawa]]]]
[[Fil:Neil Young - Per Ole Hagen.jpg|mini|Young under [[Norwegian Wood (festival)|Norwegian Wood]] [[11. juni]] [[2009]]{{Byline|Per Ole Hagen}}]]
Neil Young har hatt en rekke live-opptredener, offisielt og uoffisielt festet til film eller plater. I 1970-årene fikk han en stadig voksende fanskare gjennom en plateproduksjon som inkluderer mesterverk som ''Harvest'', ''After the Goldrush'' og ''Zuma''. Livekonsertene var ikke alltid like populære da Youngs uforutsigbarhet gjorde at publikum aldri kunne vite hva de gikk til. Tidlig i karrieren kunne han opptre tydelig ruset på scenen, og brukte lang tid på å snøvle seg frem til en introduksjon av sangene, om han ikke snakket seg helt bort. Han kunne også finne på å trosse publikums piping og spille nye sanger ingen blant publikum hadde hørt før, sanger som siden har blitt klassikere på plater, som «Tonight's the Night» og «Rust Never Sleeps».

I 1980-årene endret Neil Young igjen konseptet og forlot både de akustiske konsertene med seg selv og gitaren, og de støyende, elektriske konsertene med Crazy Horse eller andre bandsammensetninger. I stedet fulgte han musikkstilen fra platene, med [[rockabilly]], [[Elektronisk musikk|synth-pop]], [[country]], [[blues]] og forskjellige andre sjangre han ikke lyktes med. Likevel insisterte han på å spille stoff fra de nye platene, til stor skuffelse for et stadig mindre publikum. 

Etter albumet ''Freedom'' i [[1989]] var Neil Young plutselig tilbake i den gamle musikkstilen som om ingenting var skjedd. Siden har publikum sett en stadig eldre Neil Young opptre like energisk og hardspillende som i glansdagene. De gamle sangene er på ny plukket frem, og han har også laget nye som holder høy kvalitet. Han er kjent for å bli på scenen lenge, og kan ha konserter som varer i opptil tre timer.

Young spilte alene under avslutningsseremonien av [[Vinter-OL 2010]] i [[Vancouver]] den [[28. februar]] [[2010]], hvor han fremførte «Long May You Run» mens [[den olympiske ild]] ble slukket.

Neil Young har flere ganger holdt konserter i Norge, blant annet:
* [[Ekeberghallen]], [[15. mars]] [[1976]]
* [[Drammenshallen]] [[7. oktober]] [[1982]]
* [[Kalvøyafestivalen]] med [[Booker T. & the M.G.'s]] [[27. juni]] [[1993]]
* [[Kalvøyafestivalen]] med [[Crazy Horse (band)|Crazy Horse]] [[30. juni]] [[1996]]
* [[Oslo Spektrum]] med Crazy Horse [[4. juli]] [[2001]]
* [[Grieghallen]] [[25. april]] og [[Oslo Konserthus]] [[23. april]] 2003
* [[Oslo Spektrum]] og [[Bergenhus festning|Koengen]] i Bergen med His Electric Band, bestående av [[Ben Keith]] ([[pedal steelgitar]]), [[Chad Cromwell]] (trommer), [[Rick Rosas]] (bass), Anthony Crawford (gitar) og Pegi Young (bakgrunnsvokal) [[11. august]] og [[26. august]] [[2008]]
* [[Norwegian Wood (festival)|Norwegian Wood]] i Oslo med His Electric Band [[11. juni]] [[2009]]
* Konsert med Crazy Horse i Oslo Spektrum 7. august 2013<ref>[http://www.dagbladet.no/2013/08/08/kultur/neil_young/musikk/anmeldelser/crazy_horse/28595607/ La meg være Young], Dagbladet 8. august 2013</ref> Konserten på Koengen i Bergen 10. august ble avlyst sammen med resten av turneen,<ref>[http://www.dagbladet.no/2013/08/08/kultur/neil_young/musikk/28605379/ Neil Young avlyser konsert i Norge], Dagbladet 8. august 2013</ref> men ble videreført i 2014 med konsert på Koengen 1. august 2014.<ref>[http://www.nrk.no/hordaland/kjem-tilbake-til-bergen-1.11422823 Kjem tilbake til Bergen] NRK 17. desember 2014</ref>
* Stavernfestivalen 2016 7. juli med ''[[Promise Of The Real]]''