Redigerer Nahuatl (avsnitt)

==Fonologi==

===Historiske endringer===
Nahuatl defineres som en undergruppe av uto-aztekisk ettersom alle variantene har gjennomgått en rekke felles endringer fra det uto-aztekiske protospråket etter at de opprinnelige talerne av nahuatl skilte seg fra hovedgruppa av talere av uto-aztekiske språk. Disse endringene, som skjedde i alle nahuatlvariantene, er grunnlaget for rekonstruksjonen av [[protonahuisk]], som alle variantene av nahuatl har utviklet seg fra.

Tabellene nedenfor viser [[fonem]]ene i [[klassisk nahuatl]], som et eksempel på en variant av nahuatl. Flere moderne varianter har gjennomgått endringer fra protonahuisk som har resultert i andre fonemer enn disse. For eksempel er det enkelte varianter som ikke har {{IPA|/tɬ͡/}}-fonemet, som var veldig vanlig i klassisk nahuatl. I disse variantene har fonemet i stedet endret seg til {{IPA|/t/}}, som for eksempel i nahuatl fra Istmus-Mecayapan og nahuatl pipil, eller til {{IPA|/l/}}, som i nahuatl fra Pómaro-Michoacán. Mange varianter skiller ikke lenger mellom korte og lange vokaler. Noen har intrudusert helt nye vokaler for å kompensere for dette, blant annet nahuatl fra Tetelcingo, mens andre har utviklet ulike [[tonelag]], deriblant nahuatl fra [[Oapan]] i [[Guerrero]]. Mange moderne varianter har introdusert nye fonemer som /b, d, g, f/, på grunn av påvirkning fra spansk.

===Lyder===
'''Tabell over konsonanter i klassisk nahuatl:'''
{| class="wikitable"
! colspan="1" | &nbsp; !! [[Labial]] !! [[Alveolar konsonant|Alveolar]] !! [[Postalveolar konsonant|Postalveolar]] !! [[Palatal]] !! [[Velar konsonant|Velar]] !! [[Labiovelar konsonant|Labiovelar]] !! [[Glottal konsonant|Glottal]]
|-
| rowspan="1" | [[Plosiv]]er|| {{IPA|p}} || {{IPA|t}} || &nbsp; || &nbsp; || k&nbsp; || &nbsp;{{IPA|kʷ}} || {{IPA|ʔ}} ({{IPA|h}})*
|-
| rowspan="1" | [[Frikativ]]er || &nbsp; || {{IPA|s}}|| {{IPA|ʃ}} ||&nbsp; || &nbsp; ||&nbsp; || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Affrikat]]er || &nbsp; || &nbsp;{{IPA|tɬ͡}}&nbsp;/&nbsp;{{IPA|ts͡}} || {{IPA|tʃ͡}} || &nbsp; || &nbsp; ||&nbsp; || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Approksimant]]er || &nbsp; || {{IPA|l}} || &nbsp; || {{IPA|j}} || &nbsp; || {{IPA|w}} || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Nasal konsonant|Nasaler]]|| {{IPA|m}} || {{IPA|n}} || &nbsp; ||&nbsp;  || &nbsp; || &nbsp; || &nbsp;
|}

''*'' Det glottale fonemet (kalt «[[Saltillo (lingvistikk)|saltillo]]») forekommer kun etter vokaler. I mange moderne dialekter uttales det [h], men i andre moderne dialekter og i klassisk nahuatl er det en [[glottal plosiv]] [{{IPA|ʔ}}].

'''Tabell over vokaler i klassisk nahuatl:'''
{| class="wikitable"
! colspan="1" | &nbsp; !! colspan="2" | framre !! colspan="2" | sentrale !! colspan="2" | bakre
|-
! colspan="1" | &nbsp; !! lang !! kort !! lang !! kort !! lang !! kort
|-
| rowspan="1" | høy ||{{IPA|i:}}||{{IPA|i}}||  ||  ||  || 
|-

| rowspan="1" | middels || {{IPA|e:}}|| {{IPA|e}} ||  ||  ||{{IPA|o:}}||{{IPA|o}}
|-
| rowspan="1" | lav ||  ||  ||{{IPA|a:}} ||{{IPA|a}}  ||  ||
|-
|}

===Allofoni===
I de fleste variantene av nahuatl er det relativt få [[allofon]]er. I flere varianter blir de stemte konsonantene ofte ustemte i slutten av ord og sammen med andre konsonanter: /j/ blir til /{{IPA|ʃ}}/<ref>Launey (1992), s. 16</ref>, /w/ blir til [h] eller {{IPA|[ʍ]}} og /l/ blir til [{{IPA|ɫ}}]. I noen varianter blir den første konsonanten i nesten alle konsonantgrupper til [h]. Noen varianter har produktiv [[lenisjon]] av ustemte konsonanter til deres stemte variant mellom vokaler. [[Nasal konsonant|Nasalene]] blir vanligvis [[Assimilasjon (lingvistikk)|assimilert]] til artikluasjonsstedet til den etterfølgende konsonanten. Den ustemte laterale frikativen {{IPA|/tɬ͡/}} assimileres etter /l/ og uttales [l].<ref>Launey (1992), s. 26</ref>

===Vokallengde===
I de fleste variantene av nahuatl skilles det mellom lange og korte vokaler. Dette markeres av og til i skriften, men ikke i alle ortografier. Det er få tilfeller av ord som har to forskjellige betydninger avhengig av om en vokal uttales lang eller kort, men de fins, for eksempel: ''mētztli'' «måne» og ''metztli'' «bein», eller ''motlātia'' «han/hun gjemmer seg» og ''motlatia'' «han/hun brenner seg» (dette og følgende eksempler er fra la Huasteca-nahuatl). I de aller fleste ord er vokalen i siste stavelse kort. Et unntak er stavelser som ender på saltillo. Stavelsene ''tik'', ''nik'' og ''xik'' har alltid kort vokal, uansett hvor i ordet de befinner seg.

Av og til forekommer to like vokaler etter hverandre. I disse tilfellene er det ikke snakk om en lang vokal, men at vokalen skal uttales to ganger. Et eksempel er ''tlaahwa'' «han/hun kjefter».

===Doble konsonanter===
I enkelte ord forekommer det doble konsonanter. Den vanligste er ''ll'', som man finner i for eksempel ''kalli'' «hus». De doble konsonantene uttales som de enkle, men med større trykk med tunga, og er noe lengre enn de enkle. Når en konsonant er dobbel tilhører den to ulike stavelser. For eksempel er stavelsene i ordet ''kimmaka'' «han/hun gir dem» de følgende: ''kim-ma-ka''. Fem av konsonantene fordobles aldri: [{{IPA|h}}]/[{{IPA|ʔ}}], [{{IPA|kʷ}}], [{{IPA|p}}], [{{IPA|tɬ}}] og [{{IPA|j}}].

===Stavelser===
[[Stavelse]]ne i nahuatl kan ha de fire følgende strukturene (hvor V står for vokal og C står for konsonant):
* V (f. eks. ''a-katl'' «planteart»)
* CV (f. eks. ''na-katl'' «kjøtt»)
* VC (f. eks. ''as-katl'' «maur»)
* CVC (f. eks. ''mik-tok'' «han er død»)

Ordsammendragning, som forekommer når en lyd faller bort ved sammensetning av to enkle stavelser, fører til mer komplekse stavelser. Et eksempel er ordet for «mange», som opprinnelig består av stavelsene ''mi-ya-keh'' (CV-CV-CVC), men hvor ''y''-en (fonemet {{IPA|/j/}}) forsvinner, og gir resultatet ''mia-keh'' (CVV-CVC). [[Diftong]]en ''ia'' oppstår på grunn av sammenslåinga av to stavelser som opprinnelig ikke inneholdt noen diftong. Disse diftongene er imidlertid sjeldne. Når en ''y'' faller bort mellom en ''i'' og en ''a'' er det vanligste at disse to vokalene forblir i hver sin stavelse uten å danne en diftong. Et eksempel er ''ki-mik-ti-ya'' (CV-CVC-CV-CV) «mange», som blir til ''ki-mik-ti-a'' (CV-CVC-CV-V) når ''y''-en faller bort.

En {{IPA|/w/}} kan forsvinne mellom {{IPA|/o/}} og {{IPA|/a/}}, men disse to vokalene danner aldri en diftong. For eksempel blir ''ko-watl'' (CV-CVC) «slange» til ''ko-atl'' (CV-VC).

Foran {{IPA|/o/}} uttales {{IPA|/e/}} av og til som {{IPA|[i]}}. Dette fører til at det virker som om ordet inneholder diftongen ''io'', noe som ikke er tilfellet. Et eksempel på dette er ''teopan'' «kirke», som av og til uttales ''tipoan''.

To konsonanter kan komme etter hverandre, men aldri innen samme stavelse. Tre eller flere konsonanter etter hverandre forekommer aldri. Konsonantene ''ch'', ''ku'', ''tl'' og  ''tz'' er enkle konsonanter, selv om de skrives med to tegn.

===Trykk===
I de fleste ordene på nahuatl faller trykket på nest siste stavelse (f. eks. ''awakatl'' «avokado»). Det fins også noen få ord med trykket på siste stavelse (f. eks. ''kehni'' «slik»). I [[Tehuacán]]dalen og i [[Sierra de Zongolica]] snakkes det varianter av nahuatl som legger trykket på tredje siste stavelse i enkelte ord. (f. eks. ''tláxkalli'' «tortilla»).
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*