Redigerer Nahmanides (avsnitt)

== I Jerusalem ==
Nahmanides forlot Aragón og oppholdt seg i tre år et sted i Castilla eller i sørlige Frankrike. I [[1267]], etter å ha søkt tilflukt i [[muslim]]ske land fra kristen forfølgelse,<ref>Sacks, Jonathan (2005): ''To Heal a Fractured World : The Ethics of Responsibility''. London : Continuum. ISBN 9780826480392: s. 73</ref> gjorde han ''[[aliyah]]'' (oppstigning, det vil si innvandring) til [[Jerusalem]]. Her etablerte han en [[synagoge]] i Gamlebyen som eksisterer den dag i dag, kjent som Rambansynagogen. Han etablerte på nytt det jødiske kommunale livet i byen som hadde blitt avbrutt av [[korsfarer]]nes undertrykkelse, og er bemerkelsesverdig da det markerte begynnelsen på nær 700 påfølgende jødiske år i Jerusalem fram til [[den arabisk-israelske krig 1948]]. Nahmanides bosatte seg deretter i [[Akko]] ved kysten hvor han var aktiv å spre jødisk lære som på den tid var stort neglisjert i [[Det hellige land]]. Han samlet seg en sirkel med elever om seg og folk kom i mengder, selv så langt unna som fra distriktet ved [[Eufrat]], for å høre ham. Det ble sagt at [[Karaitter|karaittene]] («oppleserne»), en religiøs jødisk gruppe som var kjent for at de muntlige tradisjonene som [[Misjná]] og [[Talmúd]], blant dem Aaron ben Joseph den eldre, som senere ble en av de fremste blant karaittene.

Det var for å vekke interessen til de israelittiske jødene i gjennomgåelsen av Bibelen at Nahmanides skrev det største av sin verker, den nevnte kommentaren til Tora. Selv omgitt av venner og studenter følte Nahmanides kvalene av landflyktigheten. «Jeg forlot min familie, forsaket mitt hus. Der, med min sønner og døtre, de søte, kjære barna jeg har hatt på fanget, forlot jeg også min sjel. Mitt hjerte og mine øyne vil dvele med dem for alltid.»

I løpet av sine tre års opphold i Det hellige land opprettholdt Nahmanides en brevveksling med sitt fødeland, i sin streben i å bringe en nærmere forbindelse mellom Judea og Spania. Kort tid etter at han kom til Jerusalem adresserte han et brev til sin sønn Nahman hvor han beskrev ensomheten i Den hellige byen hvor det da var kun to jødiske beboere, to brødre, klesfargere av profesjon. I et senere brev fra Akko rådet han sin sønn til å kultivere ydmykhet, noe han betraktet som den fremste dyd. I et annet brev som han adresserte til sin andre sønn, og som hadde en administrativ posisjon ved hoffet i Castilla, anbefalte han framsigelse av daglige bønner og advarte mot all umoral.

Nahmanides døde etter å ha passert alderen 76 år. Det eksisterer en uenighet om hva som er hans faktiske gravsted. En del hevder at hans levninger ble gravlagt i [[Haifa]], mens hevder at han ble gravlagt slik han selv ønsket, ved siden av byggehuset til patriarkene og matriarkenes gravsteder i [[Hebron]]. En støtte for den siste teorien var oppdagelsen av en liten underjordisk gravkammer av en som benyttet [[ønskekvist]] på nøyaktig det sted som hans ønske nevnte, under det syvende trappetrinnet i de smale trappene til høyre for bygningen. Stedet er besøkt av de som ønsker å vise sin respekt til den store Toralæreren. Andre tradisjoner hevder at en hule som er hogd ut av fjellet i Jerusalem, kalt for «Rambans grotte», er hans siste hvilested.<ref>Kloner, Amos; Agudah le-seḳer arkheʼologi shel Yiśraʼel (2001): [http://books.google.com/books?id=CuMuAQAAIAAJ Servey of Jerusalem: the northeastern sector]. Rashut ha-ʻatiḳot, ha-Agudah le-seḳer arkheʼologi shel Yiśraʼel. s. 314.</ref>