Redigerer Nālandā (avsnitt)

== Det store vihāra eller mahavihāra ==
Ruinene av det store vihāra i Nālandā, dekker et område på omkring 488 x 244 meter eller omkring 12 [[hektar]]. Klosteret opptok imidlertid et langt større område i [[middelalderen]].

Undervisningen ved Nālandā dekket mange områder av læring, og tiltrakk seg elever og lærde fra Korea, [[Japan]], [[Kina]], [[Tibet]], [[Indonesia]], [[Persia]] og [[Tyrkia]].<ref name="Garten2006"/>

Xuánzàng etterlot seg en detaljert beskrivelse av skolen i det 7. århundre. Han beskrev hvordan de regelmessig utlagte tårnene, skogene av paviljonger, ''[[harmika]]er'' og templer «svevde over tåkeskyene i himmelen» slik at fra deres rom kunne munkene «være vitner til fødselen av vindene og skyene».<ref name="Grousset1971_158"/> Pilegrimen forteller at «et [[Cerulean|asurblått]] basseng dreier seg omkring klostrene, utsmykket med de fullt utfoldede blå lotuser; de blendende røde blomstene fra den elskverdige ''kanaka'' ([[piggepleslekta]] eller ''datura'') hang her og der, og utenfor ga huler av mangotrær innbyggerne deres tette og beskyttende nyanse».<ref name="Grousset1971_159"/>

=== Biblioteket ===
[[Fil:Prajnaparamita and Scenes from the Buddha's Life (top), Maitreya and Scenes from the Buddha's Life (bottom), Folios from a Dharanisamgraha (Compilation of Protective or Empowering Spells) LACMA M.72.1.20a-b.jpg|thumb|Gudinnen [[Prajñāpāramitā]] og scener fra Buddhas liv (toppen), [[Maitreya]] og scener fra Buddhas liv (bunnen), Folioer fra et Dharanisamgraha manuskript fra Nālandā, cirka 1075 e.Kr.{{byline|[[Los Angeles County Museum of Art]]}}]]
[[Fil:Astasahasrika Prajnaparamita Avalokitesvara Bodhisattva Nalanda.jpeg|thumb|[[Avalokiteshvara]] [[Bodhisattva]]. ''[[Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers|Aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra]]'' manuskript fra Nālandā's [[Pālariket|Pālaperiode]], 700-1100 e.Kr.{{byline|[[Asia Society]]}}]]
{{utdypende|Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng{{!}}Den store prajñāpāramitāsūtraen|Guhyasamāja Tantra}}
Det er opplagt fra den store mengder med tekster som Yìjìng bragte med seg hjem etter sitt 10-årige opphold i Nālandā, at det store vihāra hadde et bibliotek med et formidabelt antall tekster. Tradisjonelle tibetanske kilder omtaler et enormt bibliotek i Nālandā ved navn ''dharmaganja'' («sannhetens skattkammer») som omfattet tre store fleretasjers bygninger: ''Ratnasagara'' («oseanet av juveler»), ''ratnodadhi'' («sjøen av juveler») og ''ratnaranjaka'' («utsmykket av juveler»). ''Ratnodadhi'' var ni etasjer høyt og huset de fleste hellige manuskripter, deriblant [[Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng|den store prajñāpāramitāsūtraen]] og ''[[Guhyasamāja Tantra]]''.<ref name="Scharfe2002_159"/><ref name="Monroe2000_174"/>

Det eksakte antallet tekster er ikke kjent, men det er estimert at det måtte ha vært flere hundre tusen tekster.<ref name="Khurshid1972"/> Biblioteket omfattet religiøse manuskripter, men også tekster om [[grammatikk]], [[logikk]], [[litteratur]], [[astrologi]], [[astronomi]] og [[medisin]].<ref name="Bhatt1995"/> Biblioteket må ha hatt en metode for klassifisering som var mulig takket være det system for klassifisering av tekster som var blitt utviklet av sanskrit-lingvisten [[Pāṇini]].<ref name="Patel2001_4"/> Buddhistiske tekster var etter alt å dømme inndelt i tre klasser liksom de tre inndelingene i [[Tripitaka]]: [[Vinaya pitaka]], [[Sutta pitaka]] og [[Abhidhamma pitaka]].<ref name="Taher1994_37"/>

=== Curriculum vitae ===
{{utdypende|Sarvāstivāda|vaibhāṣika|sautrāntika}}
{{utdypende|Madhyamaka|Yogacara{{!}}cittamātra}}
I biografien om Xuánzàng, hevdet Li Hui at studentene ved Nālandā studerte mahāyāna så vel som arbeidene til de 18 eller 20 [[De tidlige buddhistiske skolene|tidlige buddhistiske skolene]] («[[hīnayāna]]»). I tillegg studerte de også andre emner, slik som [[vedaene]], ''hetuvidyā'' (logikk), ''shabdavidyā'' (grammatikk og [[filologi]]), ''chikitsavidyā'' (medisin), verker om [[magi]] ([[atharvaveda]]) og [[samkhya]].<ref name="Dutt1988_332_333"/>

Xuánzàng studerte en rekke av disse emner ved Nālandā under Śīlabhadra og andre. I tillegg til [[teologi]] og [[filosofi]], var der ofte debatter og diskusjoner som krevde kompetanse i logikk. Studenter måtte være velbevandret i de systemer av logikk som var knyttet til alle de forskjellige skoler av tenkning på denne tiden, ettersom de ble forventet å skulle forsvare de buddhistiske systemene mot andre. Andre emner som antas å ha blitt undervist i ved Nālandā inkluderte [[rettsvitenskap]], astronomi og [[byplanlegging]].<ref name="Frazier2011_34"/>

Ifølge tibetanske tradisjoner var det «fire [[doksografi]]er» (tibetansk: ''grub-mtha''; sanskrit: सिद्धान्त, ''siddhānta'') som det ble undervist i ved Nālandā:<ref name="Berzin2002"/>

# [[Vaibhāṣika|Vaibhāṣika-sarvāstivāda]]
# [[sautrāntika|Sautrāntika-sarvāstivāda]] 
# [[Madhyamaka]], mahāyānafilosofien til [[Nāgārjuna]]
# [[Yogacara|Cittamātra]], mahāyānafilosofien til [[Asanga|Asaṅga]] og [[Vasubandhu]]

I det 7. århundre, fortalte Xuánzàng at Nālandā hadde omkring 1510 lærere. Omkring 1000 av disse var istand til å forklare 20 samlinger med [[Sutra|sūtraer]] og [[śāstra]]er, 500 var istand til å forklare 30 samlinger, og bare 10 lærere kunne utdype 50 samlinger. Xuánzàng var blant de få som var velbevandret i 50 samlinger eller mer. På denne tiden hadde bare abbeden Śilabhadra studert alle de store samlingene av sūtraer og śāstraer ved Nālandā.<ref name="Mukherjee1998_565"/>

[[Fil:Buddha Shakyamuni or the Bodhisattva Maitreya LACMA M.75.4.3 (1 of 2).jpg|thumb|left|Buddha Shakyamuni eller [[bodhisattva]] [[Maitreya]], forgylt [[kobber]]legering fra tidlig i det 8. århundre, Nālandā.{{byline|[[Los Angeles County Museum of Art]]}}]]

=== Administrasjon  ===
Den kinesiske munken Yìjìng skrev at forslag om endringer av administrasjonen ved Nālandā, krevde en forsamling og konsensus om beslutninger av alle de som var i forsamlingen, så vel som av bofaste munker:<ref name="Walser2005_102"/>

{{sitat|Hvis munkene hadde et forslag, ville de møtes for å diskutere emnet. Deretter tilkalt de offiseren Vihārpāl for å granske og rapportere spørsmålet til de beboende munker én etter én med foldede hender. Hvis forslaget ble avvist av en enkelt munk, ville det bli forkastet. Det var ingen bruk av slag eller dunk for å kunngjøre hans sak. I tilfeller hvor en munk gjorde noe uten samtykke fra alle beboere, ble han tvunget til å forlate klosteret. Hvis det var en uenighet om et bestemt emne, ville de argumentere for å overbevise (den andre gruppen). Ingen makt eller tvang ble brukt for å overbevise.}}

Xuánzàng merket seg også:<ref name="Grousset1971_159"/>

{{sitat|Livene til alle disse dydige menn var naturligvis styrt av vaner av den mest høytidelige og strengeste art. I de syv hundre år av klosterets eksistens hadde således ingen mann handlet i strid med reglene for disiplin [ [[vinaya]] ]. Kongen dusjer det med tegn på sin respekt og ærbødighet, og har tilegnet inntektene fra et hundre byer slik at de kan betale opprettholdelsen av det religiøse.}}