Redigerer Mykene (avsnitt)

=== Nedgang ===
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderens sammenbrudd]]''

Ved 1200 f.Kr. var Mykenes makt i nedgang, og til sist, i løpet av 1100-tallet f.Kr. fikk den mykenske dominansen fullstendig sammenbrudd. Den endelige ødeleggelsen av Mykene utgjorde en del av den generelle [[Bronsealderens sammenbrudd|sammenbruddet i bronsealderen]] på det greske fastlandet og bortenfor. Innenfor en relativt kort rundt 1200 f.Kr. ble alle palasskomplesene i sørlige Hellas brent og ødelagt, inkludert det i Mykene. Utvandrede befolkningsgrupper dro til tidligere mykenske kolonier i Anatolia og andre steder hvor de kom til å snakke en [[Jonisk gresk|jonisk dialekt]]. Det ble tidligere tilskrevet [[Den doriske invasjon|en dorisk invasjon]] av [[grekere]] fra nord, men denne tradisjonelle forklaringen er nå betvilt som årsaken for ødeleggelsen av de mykenske palassene. 

Den amerikanske arkeologen [[Emily Vermeule]] og andre har isteden formulert at katastrofene på det greske fastlandet som la Mykene og de andre palassene i grus var ankomsten av de uklare [[havfolkene]] som påførte kaos i Egeerhavet.<ref>Vermeule (1960), s. 67.</ref> I henhold til egyptiske opptegnelser ble det hettittiske rike ødelagt ved havfolkene, og deretter angrep Egypt under [[19. egyptiske dynasti|19.]] og [[20. egyptiske dynasti|20. Dynasti]] (ca. 1300–1164). De kan være tilknyttet ødeleggelsen av de mykenske sentrene. Nedtegnelser ved Pylos omtaler angrep fra havet. Det er generelt tre former for forklaringer på ødeleggelsene: utenlandske angrep (havfolkene), interne stridigheter og naturlige katastrofer (jordskjelv). Enkelte forskere fremmer kun én av forklaringene, men antagelig var det ikke bare én årsak til at et utbredt samfunnssystem som palasskulturen som ved Mykene, som hadde fungert i århundrer, til å rase sammen.<ref>Price & Thonemann (2010), s. 42</ref> På det greske fastlandet tidlig på 1200-tallet f.Kr. synes det å ha vært en rekke jordskjelv. Amos Nur har fremmet jordskjelv som en viktig årsak,<ref>Nur (2008), kapittel 8: Earthquake Storms and the Catastrophic End of the Bronze Age, s. 224–245.</ref> men ødeleggelser fra jordskjelv er jevnlig fenomener og de fleste tilfeller blir samfunnene bygget opp igjen. Angrep utenfra og/eller innenfra kan også ha vært en årsak, men øyene i Egeerhavet synes ikke å ha vært påvirket, og det er ingen klare bevis på angrep fra havfolkene på det greske fastlandet. Tørke kan ha bidratt til den mykenske nedgangen ved at landbruket sviktet, men det er ingen klimatologisk bevis som støtter dette. [[Manolis Andronikos]] har fremmet interne konflikter som førte til samfunnsmessige revolusjoner og omkastninger,<ref>Andronikos (1954), s. 221–240.</ref> men ettersom alle de mykenske palassene synes å fått et sammenbrudd omtrent samtidig er det en forklaring som ikke har bred akademisk støtte.<ref>Desborough (1975), s. 658–677.</ref> [[George E. Mylonas]] mener å påvise at etter 1200 f.Kr. var det en del forsøk på gjenoppretting i Mykene, og mener at herskerne var i innbyrdeskrig som ble fulgt av en dorisk invasjon.<ref>Mylonas (1966), s. 232.</ref>

Det er klart at det var et systemsammenbrudd. Palasskulturen gikk i oppløsning. Handelsveger ble brutt eller forstyrret, og det oppsto et tap av lese- og skrivekyndighet. Det er ikke nødvendigvis utelukkende én bestemt årsak til sammenbruddet, ikke nødvendigvis samtidig, men kanskje i et samspill som skapte en form for dominoeffekt i kulturene i Midtøsten og rundt Egeerhavet. Sammenbruddet ved den sene bronsealder har markert begynnelsen på hva som har blitt kalt for [[De mørke århundrer i Hellas|den gresk mørke tidsalder]] og som varte i mer enn 400 år. Palasset ved Mykene fikk økonomiske problemer som det ikke klarte å utbedre og hvor det komplekse samspillet i samfunnet rundt brøt sammen. Palasset ble ikke bygget opp igjen, det administrative systemet opphørte, og med det også det første primitive skriftsystemet, [[Linear B]].<ref>Price & Thonemann (2010), s. 44</ref>