Redigerer Moss Jernverk (avsnitt)

=== Produktene ===
Ved etableringen av Moss Jernverk ble det planlagt å produsere ammunisjon. Ifølge Wendelboe gikk det meste av jernet frem til 1723 til granater og kuler, kun en mindre del var rujern for videre bearbeidelse ved hammerne. I en oversikt fra Landetatens Generalkommissariat (landforsvaret)<ref group="note">«Sentraladministrasjonen for den landmilitære etat ble med en fellesbetegnelse kalt Landetaten (til forskjell fra Sjøetaten). Under denne myndighet hørte hæravdelinger, garnisoner og festninger i Danmark-Norge.», fra [http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer;jsessionid=011f035eaff9c98be220f9b99abd?aktorId=no-a1450-01000000303382 arkivportalen.no]</ref> fra 2. mai 1720 gis følgende oversikt:

{| class="wikitable"
|+ Ammunisjonsleveranser fra Moss Jernverk
! Leveringstidspunkt !! Mengde !! Type ammunisjon
|-
| 18. juni 1714 || 2 000 || 24-pundige ovale jerngranater
|-
| 22. mars 1715 || 3 000 || 24-pundige kuler
|-
| || 5 330 || 10-pundige håndmørse-granater
|-
| 31. januar 1716 || 800 || 200-pundige granater
|-
| || 9 000 || 100-pundige granater
|-
|}

Prisen for den grovkalibrede ammunisjonen var angitt til 11,5 riksdaler for [[skippund]]et, mens den for smågranatene var 14,5 riksdaler, altså ganske store summer totalt.<ref>''Moss Jernverk'', side 65</ref> Ifølge kontrakten fra 1716 leverte verket inntil 1720 totalt rundt {{formatnum:2500}} skippund til en verdi av nesten {{formatnum:30000}} riksdaler. I 1713 var det ellers produsert 1000 geværløp.<ref>''Moss Jernverk'', side 66</ref>

I tillegg til den militære produksjonen var det en mindre og variert sivil produksjon. Moss Jernverk produserte [[Ambolt (verktøy)|ambolter]], hjulstokkringer, smidde sagblad, støpte gryter, munkepanner, vaffeljern og bryggepanner. Verket leverte også spesialarbeider, som en hel sukkerovn til et større sukkerraffineri på Fredrikshald i 1750-årene. På 1800-tallet ble det også laget strykejern.<ref>''Moss Jernverk'', side 183–184</ref> Tønnebåndsjern var et av hovedproduktene i Bernt Ankers tid og ble også eksportert.<ref group="note">«Lars Semb påstår i 1797 at det fine båndjern fra Moss var mer populært i Frankrike, Madeira og Vestindia enn det svenske.», fra ''Moss Jernverk'', side 185</ref>

Verkets produksjon av [[jernovn]]er (ofte feilaktig kalt kakkelovner) er spesielt interessant, både fordi flere er bevart og fordi ovnene var kunstnerisk dekorert. Flere av ovnene ble av kunsthistoriker og riksantikvar [[Arne Nygård-Nilssen]] anslått å være formgitt av [[Torsten Ottersen Hoff]], en anerkjent ovnskunstner, som tok borgerskap som billedhogger i [[Oslo|Christiania]] i 1711 og virket der til sin død i 1754.<ref>''Moss Jernverk'', side 68</ref>

Etter å ha overtatt Moss Jernverk investerte Ancher & Wærn også i opprustning av ovnsproduksjonen. Gjennom en av sine forbindelser i København fikk de [[Henrik Bech|Henrik Lorentzen Bech]] (1718–1776) til å komme til Moss, hvor han arbeidet med ovnsformer fra [[sankthans]] 1750 til året etter, og deretter nesten hele 1769.<ref group="note">«18 rdl. og 60 sk. kostet det altså å tilføre norsk kunsthistorie et av dens fremste navn i det 18. århundre, Henrich Beck. Ancher & Wærn førte ham hit, og Moss Jernverk skulle bli hans første arbeidssted.», fra ''Moss Jernverk'', side 177</ref> Fra Bechs siste periode ved verket er det kjent tre hovedformer; «Medaljongen», «Herkules» og «Altertavlen», Moss Jernverk produserte etter disse meget populære formene i årene som kom.<ref>''Moss Jernverk'', side 178–179</ref>

{| class="wikitable"
|+ Kanonleveranser til Landetaten 1754-1761
! Kaliber || København || Rendsborg || Glückstad || Christiania|| Fredrikstad || Fredrikssten || Christiansand
|-
| 18 / 12 / 6-punds || 42 / 171 / 5 || 9 / 59 / 0 || 11 / 29 / 0 ||  0 / 34 / 0 || 10 / 37 / 0 || 8 / 20 / 0 || 0 / 5 / 0
|-
|}

I tillegg til kanonleveransene i tabellen over ble det produsert 29 stk. 12-punds kanoner, som sank under transport i 1759.<ref name="Moss Jernverk, side 119">''Moss Jernverk'', side 119</ref><ref>''Moss Jernverk'', side 172</ref> Kvaliteten på kanonene hadde fra Bernt Ankers tid vært god, ifølge Lars Semb hadde ingen sprukket på 30 år.<ref name="Moss Jernverk, side 173">''Moss Jernverk'', side 173</ref> Under Ancher & Wærn ble kanonene merket «AW», mens senere ble «MW» brukt. En vanlig inskripsjon på kanonene var «Liberalitate optimi» (ved den nådigstes velvillige gavmildhet), som viste til privilegiet og det store lånet fra statskassen.<ref name="Moss Jernverk, side 173"/>

Moss Jernverk leverte kanoner helt opp til 36-pund, men også 1/8-punds, som var å anse som leketøy. I 1789 fikk man mistanke om at 18-punds og 12-punds kanoner fra Moss Jernverk ikke var pålitelige, og prøveskyting på flere steder bekreftet mistanken. Dette bidro til at man gikk over til svenske kanonverk, og kanonene fra Moss ble etterhvert utfaset.<ref>''Moss Jernverk'', side 174</ref> Så sent som i [[Første slesvigske krig|treårskrigen]] 1848–1850 ble imidlertid bastionene ved [[Fredericia]] i Danmark bestykket med 12-pundere fra Moss Jernverk.