Redigerer Mobbing (avsnitt)

=== Tiltak mot mobbing i skolen ===
Ifølge en studie utført av [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA]] og [[Arbeidsforskningsinstituttet]], er det særlig tre tiltak som er effektive for å forebygge mobbing på barne- og ungdomsskoler:<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/de-beste-tiltakene-mot-mobbing|tittel=Dette er de beste tiltakene mot mobbing|besøksdato=2020-09-10|fornavn=OsloMet-|etternavn=storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe|tittel=Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – HiOA|besøksdato=2020-09-10|språk=no|verk=www.hioa.no|arkiv-dato=2019-07-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190715112124/http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe|url-status=død}}</ref>

* Adferdsregulering. Dette beskriver lærernes bruk av virkemidler med mål om en ønsket adferd fra elevene. For å lykkes med dette, trengs en tydelig klasseledelse i klasserommet og en synlig tilstedeværelse av lærere i friminuttene. Lærerne må praktisere «omsorgsfull kontroll», hvilket innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Rent konkret innebærer dette at regelbrudd bør få konsekvenser, samtidig som adferdsreguleringen ikke blir for streng og kontrollerende.<ref name=":12" />

* Relasjonsarbeid. Lærere må jobbe for å skape gode relasjoner til både elevene og deres foreldre. Jo sterkere relasjon mellom elev og lærer, desto større er sjansen for at læreren får med seg hva som skjer i og utenfor klasserommet. Dette fordrer at lærerne forsterker positiv atferd framfor å sanksjonere negativ atferd. I tillegg må foreldrene få informasjon fra skolen om hvordan man avdekker mobbing hos egne barn.

* Sosiale aktiviteter. Dette punktet beskriver lærerstyrte tiltak for å skape et godt klassemiljø. Eksempler på slike tiltak kan være aktiviteter i friminuttene, klasseturer, teateroppsetninger og lignende. Formålet med slike tiltak er å skape gode relasjoner mellom elevene, som igjen kan fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Ifølge forskerne bak undersøkelsen er det derimot en fare for at slike tiltak kan virke mot sin hensikt hvis miljøet i klassen er dårlig fra før.

==== Bruk av støttegrupper ====
En studie fra 2014 viser at bruk av støttegrupper kan være et effektivt tiltak for å få bukt med mobbing på skolen.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://utdanningsforskning.no/artikler/stottegrupper-mot-skolemobbing/|tittel=Støttegrupper mot skolemobbing|besøksdato=2020-09-10|språk=no|verk=Utdanningsforskning.no}}</ref> I studien deltok 18 skolebarn i alderen 12–13 år ved to skoler på Østlandet. Elever som opplevde seg mobbet, fikk velge ut 5 til 7 medelever som kunne delta i gruppen sammen med helsesøster og en lærer. 

Å ha en venn er en viktig beskyttelsesfaktor mot mobbing, og sosial støtte kan redusere mobbingen. Studien viste at mobbingen tok slutt ved bruk av støttegrupper. De som hadde opplevd å blitt mobbet, følte seg tryggere, gladere, mer inkludert og mer synlige. De fikk venner, ekskluderingen opphørte og de fikk økt mot til å stå opp mot mobberne. 

Også de andre elevene i støttegruppen opplevde at deltakelsen var en positiv erfaring. Flere oppga at det var meningsfullt og gledelig å kunne hjelpe en medelev. Støttegruppene førte også et bedre klassemiljø.  

Gruppene ble ledet med utgangspunkt i metoden LØFT (løsningsfokuserte samtaler), et samtaleverktøy hvor man legger vekt på løsninger og muligheter. Hensikten er å konkretisere håp og ønsker deltakerne har for egen fremtid, for så å fokusere på deres eksisterende ressurser og erfaringer som kan hjelpe dem å nå disse.<ref name=":13" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.forebygging.no/Artikler/2011-2008/Losningsfokusert-rusarbeid/Hva-er-losningsfokusert-tilnarming/|tittel=forebygging.no – En kunnskapsbase og publiseringskanal for folkehelse- og rusforebyggende arbeid|besøksdato=2020-09-10|verk=www.forebygging.no}}</ref>

==== Mobbeombud ====
[[Mobbeombud|Mobbeombudet]] har som mandat å drive forebyggende arbeid, og samtidig være en uavhengig instans der foreldre og elever kan søke råd og veiledning. I 2013 ble det første mobbeombudet tilsatt ved Buskerud fylkeskommune. Høsten 2018 ble det innført en nasjonal ordning med [[mobbeombud]] for alle barnehagebarn og grunnskoleelever, i alle landets fylker.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/mobbeombud-i-alle-fylker/id2595569/|tittel=Mobbeombud i alle fylker| besøksdato=2020-09-10| dato=2018-03-27| forfatter=Kunnskapsdepartementet|språk=nn-NO| verk=Regjeringen.no}}</ref> Ordningen var frivillig, men samtlige fylkeskommuner takket ja. Mobbeombudene skal samarbeide med [[Elev- og lærlingombud|elev- og lærlingeombudene]] om skolemiljøet i videregående opplæring. Ordningen er et ledd i regjeringens tiltak mot mobbing, og ombudene skal styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler. Et viktig formål er å sørge for at ofre for mobbing får raskere hjelp.<ref name=":5" />

Ifølge det nasjonale mandatet skal mobbeombudet ha følgende oppgaver:<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-fylkesvise-mobbeombud|tittel=Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud|besøksdato=2020-09-10|fornavn=OsloMet-|etternavn=storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>
* Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø
* Jobbe forebyggende med informasjon til, og opplæring for, barn, elever og foreldre
* Skape dialog og bidra til god tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert
* Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt
* Støtte [[Elev- og lærlingombud|elev- og lærlingeombudet]] i arbeid med psykososialt miljø

==== Evaluering av ordningen med mobbeombud ====
Samtidig med innføring av mobbeombud i alle fylker, satte regjeringen i gang en følgeevaluering. Denne skal brukes til å gi innspill til utforming av ordningen i de nye regionene fra 2020. [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA]] har på oppdrag fra [[Utdanningsdirektoratet]] evaluert ordningen med fylkesvise mobbeombud.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-fylkesvise-mobbeombud|tittel=Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud|besøksdato=2020-09-10|fornavn=OsloMet-|forfatter=storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref> Prosjektet pågikk fra 1. september 2018 til 15. juni 2020. I rapporten konkluderte forskerne med at mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/mobbeombudene-bidrar-positivt|tittel=Mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godt| besøksdato=2020-09-10| forfatter=OsloMet- storbyuniversitetet|språk=no|verk=www.oslomet.no}}</ref>