Redigerer Minoisk kultur (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Map Minoan Crete-en.svg|thumb|right|450px|Kart over det minoiske Kreta]]
Kreta er lokalisert sentralt i midten av østlige Middelhavet. Det måler rundt 200&nbsp;km fra øst til vest og mellom 12 til 58&nbsp;km fra nord til sør ved det smaleste og bredeste, noe som gjør den til en av de største øya i Middelhavet.<ref name="ancient-greece"/> Kreta er et fjellrikt land med flere naturlige havner. Det er tegn på ødeleggelser fra jordskjelv ved mange minoiske steder, og klare tegn på land som har løftet seg og nedsenking av kystnære steder på grunn av [[Tektonikk|tektoniske]] prosesser langs kysten.<ref>Eksempelvis var landhevingen så mye som 9 meter i vestlige Kreta knyttet sammen med jordskjelv av 365 som diskutert i Stathis, L.; Stiros, C. (23. mai 2009): «The 8.5+ magnitude, AD365 earthquake in Crete: Coastal uplift, topography changes, archaeological and Ihistorical signature», ''Quaternary International''</ref>

[[Homer]] nedskrev en tradisjon om at Kreta i den heroiske tid hadde 90 byer,<ref name="Homer"/> men selv i [[Antikkens Hellas|antikk tid]] kunne ''[[polis]]'', bysamfunn, være ganske små. Det største stedet, Knossos, hadde en beregnet befolkning på mellom 1300 og 2000 innbyggere i 2500 f.Kr., noe som hadde økt til 18 000 i 2000 f.Kr., og det var økt til 20 000 til opp til 100 00 i 1600 f.Kr., og sank til rundt 30 000 innbyggere i 1360 f.Kr. [[Gortyn]] var også en betydelig minoisk bosetning, og eksisterte i heroisk tid grunnet omtalt av Homer,<ref>''Illiaden'', B 646, ''Odysseen'', C 294</ref> og var blant de byer på Kreta som blomstret og befestet med mur.<ref name="KnossosLabyrinth">Castleden, Rodney (2012): [https://books.google.no/books?id=l6rRTWv8zY0C&pg=PT48&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Knossos Labyrinth: A New View of the ’Palace of Minos’ at Knossos''], Routledge</ref><ref>Castleden, Rodney (2002): [https://books.google.no/books?id=g8eIAgAAQBAJ&pg=PA68&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Minoans: Life in Bronze Age Crete''], Routledge, s. 68</ref><ref>[https://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/134292 «Remains of Minoan fresco found at Tel Kabri»], ''Arutz Sheva'' 8. november 2009</ref><ref>[https://www.sciencedaily.com/releases/2009/11/091109121119.htm «Remains Of Minoan-Style Painting Discovered During Excavations of Canaanite Palace»], ''ScienceDaily'', 7. desember 2009</ref> Ved å studere stedene med palasser var Kreta antagelig inndelt i minst 8 politiske enheter på høyden av den minoiske perioden. Nord er antatt å ha vært styrt fra Knossos, sør fra Faistos, den sentraløstlige regionen fra  Mália, den østlige enden fra Kato Zakros, og vest fra [[Khaniá]]. Mindre palasser har blitt funnet andre steder på øya.

Betydelige minoiske arkeologiske steder er:

* [[Knossos]] – det største stedet.<ref name="therafoundation">[https://web.archive.org/web/20100425083244/http://www.therafoundation.org/articles/economysociety/theislesofcretetheminoanthalassocracyrevisited «Thera and the Aegean World III»], ''Thera Foundation''. Arkivert fra [http://www.therafoundation.org/articles/economysociety/theislesofcretetheminoanthalassocracyrevisited originalen] den 25. april 2010</ref> Området ble kjøpt av Evans den 6. mars 1900 for å kunne arkeologiske utgravninger.
* [[Faistos]] – det nest største området,<ref name="therafoundation"/> palassbyning, utgravd av Den italienske skole kort tid etter Knossos.
* [[Mália (Kreta)|Mália]] – palassområde, utforsket av franske arkeologer, gir innblikk i ur-palasstiden.
* [[Zakros|Kato Zakros]] – palassted utgravd av greske arkeologer helt øst på øya.
* [[Galatas]] – bekreftet som et palassområde tidlig på 1900-tallet.
* [[Hagia Triada|Agia Triada]] – administrativt senter i nærheten av Faistos.
* [[Gournia]] – byområde undersøkt de første tiårene av 1900-tallet.
* [[Myrtos Pyrgos|Pyrgos]] – tidlig minoisk sted i sørlige Kreta.
* [[Vasiliki (Lasithi)|Vasiliki]] – tidlig østlige minoisk sted som har gitt sitt navn til en særskilt keramisk vare.
* [[Fournou Korfi]] – sørlig sted.
* [[Pseira]] – by på øy med rituelle områder, voldelig ødelagt rundt 1550–1450 f.Kr.<ref>Manning, S.W. (1995): «An approximate Minoan Bronze Age chronology» i: Knapp, A.B., red.: ''The absolute chronology of the Aegean Early Bronze Age: Archaeology, radiocarbon and history'' (Appendix 8), in series Monographs in Mediterranean Archaeology, bind 1, Sheffield: Sheffield Academic Press</ref>
* [[Yioúktasfjellet]] – den største minoiske helligdom i fjellene, assosiert med palasset i Knossos.<ref>Jones, Donald W. (1999): ''Peak Sanctuaries and Sacred Caves in Minoan Crete'', ISBN 91-7081-153-9</ref>
* [[Arkalokhóri]] – et sted som ligger 3&nbsp;km sør for palassområdet Galatas. I en grotte ble det funnet 20&nbsp;kg med bronsegjenstader i 1912, blant annet en [[labrys]] (dobbeløks) i sølv.<ref>Hadjidakis (1912): «A Minoan sacred cave at Arkalokhori in Crete», ''Annual of the British School at Athens'' '''19''', s. 35-47</ref>
* [[Karfi]] – et flyktningested, et av de siste minoiske steder.
* [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] – minoisk bosetninge på øya [[Santorini]] (Thera eller Thira), nær stedet for vulkanutbruddet.
* [[Zominthos]] – berglendt by i den nordlige skråningen av [[Psilorítis|Idafjellet]] (Psilorítis).