Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

==Fisk og skalldyr==
[[Fil:Tacuinum_Sanitatis-fishing_lamprey.jpg|thumb|Fiskere fanger [[niøyer]], en ållignende fisk, i en elv. ''[[Tacuinum Sanitatis]]'', 1400-tall.]]

Selv om fisk ikke hadde samme status som kjøtt, og ofte bare ble sett på som et alternativ til kjøtt på dager for kjøttabstinens (som for eksempel fredager, den dag Herren gav sitt legeme/kjøtt), så var det en vesentlig del av mange kystbefolkningers kost. «Fisk» for middelaldermennesket var også et vidt begrep for alt som avvek fra vanlige landlevende dyr, inklusive marine pattedyr som [[hvaler|hval]] og [[nise]]. I denne kategorien ble til og med beveren inkludert, på grunn av den skjellete halen og fordi den levde store deler av sitt liv i vann. Til og med [[hvitkinngås]]en ble regnet inn under fiskebegrepet ettersom man ikke visste hvor den flyttet om vinteren.<ref>Den merkelige klassifiseringen av hvitkinngås ble ikke akseptert av alle. Den hellige romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] undersøkte den typen havtulipaner som man anså at gjessene ble født ut av og konstaterte at de ikke inneholdt noe fuglelignende, og [[Leo av Rozmital|Leo av Rozmitals]] sekretær skrev en meget skeptisk skildring av reakjonen på å bli servert hvitkinngås en fastedagsmiddag i 1456.Henisch, s. 48-49</ref> Alle disse dyrene ble ansett som tillatt fastemat. Spesielt viktig var fisket av [[sild]] og [[torsk]] i [[Atlanterhavet]] og [[Østersjøen]]. Handelen med sild utgjorde stammen for store deler av økonomien i Nord-Europa og var [[Hansaforbundet|Hanseatenes]] vanligste handelsvarer; røkt sild som ble fisket i [[Nordsjøen]] kunne finnes igjen på markeder så langt borte som [[Konstantinopel]]. Store mengder fisk ble spist fersk og resten ble saltet, tørket eller røykt. [[Tørrfisk]] var svært vanlig, selv om tilbereding kunne være omstendelig og krevde at man slo fisken med en treklubbe før den ble lagt i bløt for siden å tilberedes. En stor mengde [[bløtdyr]] ([[østers]], [[muslinger]] og [[kamskjell]]) ble spist av folk som bodde ved kysten og langs elver, og ferskvannskreps var populært på fastedager. Sammenlignet med kjøtt var fisk likevel betydelig dyrere for innlandsbefolkningen, særlig i Sentral-Europa, og forble derfor ofte forholdsvis eksklusivt. Ferskvannsfisk som [[gjedde]], [[karpe]], [[brasme]], [[abbor]], [[niøyer]], [[ørret]] og [[atlanterhavslaks|laks]] var vanlige, men var ofte forbeholdt de høyere klassene.<ref name="A_ch_1"/>