Redigerer Maximianus (avsnitt)

=== Krigføring i Nord-Afrika ===
Med Konstantius I Klorus seierrike hjemkomst var Maximianus i stand til å fokusere på konflikter i nordafrikanske [[Mauritania]].<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 16; Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 150; Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 75.</ref> Da romersk autoritet ble svekket i løpet av 200-tallet, begynte nomadiske [[Berbere|berberstammer]] å plage bosetningene i regionen med økende alvorlige konsekvenser. I 289 fikk guvernøren av [[Mauretania Caesariensis]] (grovt sett dagens [[Algerie]]) et midlertidig pusterom ved å sette opp en liten hær mot ulike berbiske stammer, men angrepene gjentok seg snart. I 296 samlet Maximianus en hær fra [[pretorianergarden]], legioner fra Gallia, Egypt, Donau, leiesoldater fra Gallia og Germania, og rekrutter fra Trakia. Han reiste gjennom Spania om høsten<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 59; Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 75.</ref> og krysset [[Gibraltarstredet]] inn i [[Mauretania Tingitana]] (grovt sett dagens [[Marokko]]) for å besklytte området.

Ved mars 297 hadde Maximianus begynt en blodig offensiv mot berberne. Krigen var langvarig og Maximianus tilbrakte vinteren 297–298 ved å hvile ut i [[Kartago]] før han vendte tilbake til krigen.<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 16; Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 59.</ref> Han var ikke tilfreds med bare å fordrive dem tilbake til deres hjemland bortenfor [[Atlasfjellene]] slik at de kunne fortsette krigen senere, men marsjerte dypt inn i berbiske områder. Terrenget var ikke gustig og berberne var dyktig i geriljakrig, men Maximianus lot seg ikke stoppe. Åpenbart ønsket han å påføre så mye straff som mulig på stammene, ødela landområder, drepte så mange som mulig, og fordrev resten tilbake og inn i [[Sahara]].<ref name="ODHW">Odahl (2004): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 58; Williams (1997): ''Diocletian and the Roman Recovery'', s. 75.</ref> Hans krig ble fullført våren 298 og deretter, den 10. mars gjorde han et triumferende inntog i Kartago.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 59; Odahl (2004): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 58</ref> Inskripsjoner der viser folkets takknemlighet for Maximianus. De hyllet ham, slik Konstantius hadde blitt i London, som ''redditor lucis aeternae'' ("gjenoppretter av det evige lys").<ref name="ODHW" /> Maximianus reiste tilbake til Italia i 299 for å feire nok en triumf i Roma om våren.<ref>Barnes (1982): ''The New Empire of Diocletian and Constantine'', s. 59; Odahl (2004): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 58.</ref>