Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

=== Roger II av Sicilia ===
[[Fil:Southern Italy 1112.svg|right|thumb|Sørlige Italia i 1112, på den tid da Roger II begynte å eldes, som viser de viktigste statene og byene. Grensene til kongedømmet Sicilia i 1154 er vist med en tykkere svart linje som omsirkler det meste av sørlige Italia.]]
I [[1147]] ble Manuel innlemmet i en krig med [[Roger II av Sicilia]]. Sistnevntes flåte hadde erobret den bysantinske øya [[Korfu]] og plyndret greske byer. Imidlertid ble striden avledet av et [[Kumanere|kumansk]] angrep på [[Balkan]], men i [[1148]] gikk Manuel inn i en allianse med [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III]], og med hjelp fra [[Republikken Venezia]] fikk han beseiret Roger med deres mektige flåte. I [[1149]] gjenerobret han Korfu og forberedte et offensivt angrep på normannerne mens Roger II sendte [[George av Antiokia]] med en flåte på 40 skip for å herje forstedene til Konstantinopel.<ref>Norwich, J.: Byzantium: ''The Decline and Fall'', sidene 98 & 103</ref>
Manuel hadde allerede blitt enige med Konrad III om en felles invasjon og en deling av sørlige Italia og Sicilia. Fornyelsen av den tyske alliansen forble det viktigste i Manuels utenlandspolitikk resten av hans regime til tross for gradvise interessemotsetninger mellom de to rikene etter Konrads død.<ref name="ReferenceA"/>

Roger IIs død i februar [[1154]], som ble etterfulgt av [[Vilhelm I av Sicilia|Vilhelm I]], kombinert med utbredt opprør mot styrte til den nye kongen i [[Sicilia]] og [[Puglia]], tilstedeværelsen av flyktninger fra Puglia ved det bysantinske hoffet, og at [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossa]] (Konrad IIIs etterfølger) mislyktes med å behandle normannerne, oppmuntret Manuel til å dra fordel av den flerfoldige ustabilitet som eksisterte på Den italienske halvøya.<ref name="D122">Duggan, J.: ''The Pope and the Princes'', 122</ref> Han sendte [[Michael Palaiologos]] og [[Johannes Doukas]], begge som hadde den høye rangen som ''sebastos'', med bysantinske tropper, ti krigsskip, og store mengder [[gull]] for å invadere Puglia i [[1155]].<ref name="B114">Birkenmeier, J. W.: ''The Development of the Komnenian Army'', 114<br />* Norwich, J.: ''Byzantium: The Decline and Fall'', 112</ref>
De to generalene hadde fått ordre om å verve støtte fra Fredrik I Barbarossa, ettersom han var fiendtlig til normannerne på Sicilia, og var selv sør for [[Alpene]] på denne tiden, men han avslo ettersom hans demoraliserte hær lengtet etter å komme seg nordover så snart som mulig. Uansett, med hjelp fra misfornøyde lokale baroner, blant annet grev [[Roberto III av Loritello]], oppnådde Manuels hærtokt en forbausende rask framgang da hele sørlige Italia gikk til opprør mot den sicilianske kronen, og den uerfarne Vilhelm I. Det fulgte en rekke av spetakulære suksesser da tallrike festninger enten ble erobret eller overga seg ved bestikkelser<ref name="Norwich" />.