Redigerer Madagaskar (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Antananarivo (atamari).jpg|thumb|Hovedstaden [[Antananarivo]]]]
[[Fil:Antananarivo Rova-Palast.jpg|thumb|Hovedstaden [[Antananarivo]]]]
Befolkningen på Madagaskar er etterkommere av innvandrere fra [[Indonesia]]. Innvandringen har foregått i flere bølger, og jevnt over er innlandsbefolkningen lysere i huden og ofte har de glatt svart hår. De kan nesten forveksles med indonesiere eller filippinere.

Langs kystene har det lenge vært kontakt med det [[Afrika|afrikanske kontinent]], og befolkningen er ofte mørkere i huden og har ofte svart kruset hår. Vi finner også [[Arabere|arabisk]], [[India|indisk]] og [[Europa|europeisk]] innflytelse. Befolkningen deles ofte opp i 18 etniske grupper eller «stammer». De største folkegruppene er [[merina]], med omtrent 3 millioner medlemmer, og [[betsileo]] med omtrent 2 millioner medlemmer. Langs vestkysten finner vi [[sakalava]].

=== Språk ===
Det [[gassisk språk|gassiske språket]] hører til den [[austronesiske språk]]familien. Siden gasserne er nært beslektet med [[Indonesia|indonesiere]], deler det gassiske språket omtrent 90 %  av de grunnleggende ordene med [[Maanyan]]-språket fra den sørøstlige delen av [[Borneo]] i Indonesia.

[[Fransk]] brukes mye i administrasjon, som handelsspråk og som akademisk og juridisk språk. Undervisningsspråket i høyere klasser og på de seks universitetene er fransk. Franske skoler og skoler som legger vekt på fransk språk har høy status, fordi det gir muligheter til bedre betalte jobber. Det finnes få lærebøker på gassisk, og undervisningen i morsmålet er ofte mangelfull.

Det er populært å lære [[engelsk]], men det finnes svært få miljøer hvor en kan praktisere engelsk på Madagaskar. President [[Marc Ravalomanana]] la stor vekt på å utbre engelsk, men etter statskuppet i 2009 der [[Andry Rajoelina]] tok makten, er fransk nesten blitt enerådende igjen. I private skoler drevet av lutherske og reformerte kirker har morsmålet hatt en viktigere rolle, mens de katolske skolene oftest har prioritert fransk.

I Madagaskars grunnlov fra [[1960]] ble gassisk og fransk «republikkens offisielle språk». President Ravalomanana fikk endret grunnloven slik at også engelsk fikk plass som offisielt språk, men i den nye grunnloven som ble vedtatt i folkeavstemningen 17. november 2010 (den fjerde republikk), er kun gassisk og fransk nevnt. De franske stedsnavnene brukes ofte ved siden av de gassiske navnene. Eks.: [[Tôlanaro|Fort Dauphin, Tolagnaro]]. På nyere kart er de gassiske navnene oppgitt.

=== Religion ===
Omtrent 45 %  av landets innbyggere er [[Kristendom|kristne]], og det er nesten helt likt fordelt på [[Den katolske kirke|katolikker]] og [[Protestantisme|protestanter]]. De største kirkene er Den katolske kirken, Den reformerte kirken, Den lutherske kirken og Den anglikanske kirken. Sammen har de dannet et felleskirkelig råd (FFKM) som også har meglet i politiske konflikter som i 1991-1992. I senere tid har også pinsekirkene og ulike frimenigheter hatt en sterk vekst.

Tradisjonelle religioner (48 % ) har en sterk plass, særlig på landsbygda. Men også mange [[kristne]] praktiserer tradisjonelle ritualer når det gjelder forholdet mellom liv og død og valg av gunstige dager for viktige gjøremål, omskjærelse, bryllup, husbygging, viktige reiser, og liknende.

Et særpreg for de tradisjonelle religionene er tilbedelse av og ofring til de avdøde forfedrene og -mødrene, med andre ord [[ane]]ne. Spesielt kjent er [[likvending]]sritene som praktiseres av [[merina]]- og [[betsileo]]-gruppene i høylandet. Den innebærer at knokkelrestene etter de døde tas ut av graven i spesielle seremonier. Familien skifter liksvøp på knoklene og feirer begivenheten med musikk, sang og dans og god mat og drikke. Andre etniske grupper praktiserer ikke likvending, men felles for alle gruppene på Madagaskar er respekten for anene og spesielle riter knyttet til død og begravelse.

[[Tabu]]er spiller en viktig rolle i gassisk tradisjonell religion. Det finnes en rekke regler for hva, men kan gjøre og hva man ikke skal gjøre. Brudd på tabuer kan føre til sykdom, død og forbannelse.

[[Eksorsisme]] – utdriving av onde ånder – er meget vanlig, blant både tradisjonelle troende og kristne. Noen kristne vekkelsesbevegelser driver ut onde ånder og djevler i Jesu navn og mener at de derved kan helbrede for sykdom – slik som på Jesu tid.

Langs nordvestkysten er det også flere tilhengere av [[islam]]. (På landsbasis 7 % ). Enkelte steder på Østkysten regner noen slekter sine aner tilbake til Mekka. Det skyldes tidlig arabisk innflytelse. I disse områdene finnes også skriftlærde som kan skrive gassisk med arabiske bokstaver (sorabe).

Mange innvandrere av indisk og pakistansk avstamning er [[Sunniislam|sunni-muslimer]].

==== Misjonsvirksomhet ====
Portugiserne var de første som forsøkte kristen misjon på øya uten særlig hell på 1600-tallet. Senere kom franske og britiske misjonærer. De [[lavkirkelig]]e britiske misjonærene fra [[London Missionary Society]] (LMS) kom til Antananarivo i 1818 og begynte å oversette Bibelen til gassisk. De startet også leseopplæring. Merina-kongen Radama I (regjeringstid 1818-1828) var svært interessert i arbeidet og bestemte at gassisk skulle skrives med latinske bokstaver. I 1827 kunne nesten 4000 gassere lese og skrive. Åtte år senere kunne 30&nbsp;000 lese.

Misjonærene rakk akkurat å oversette hele Bibelen før de måtte forlate landet fordi dronning Ranavalona I (regjeringstid 1828-1861) opplevde at misjonærene truet den tradisjonelle kulten. Hun satte i gang forfølgelse mot de som var blitt kristne. Da de britiske misjonærene kom tilbake i 1860-årene, var det flere kristne enn da de reiste, til tross for 30 års forfølgelse av kristne.

Oppmuntret av disse nyhetene sendte også [[Det Norske Misjonsselskap]] (NMS) sine første misjonærer til Madagaskar i 1866. Det var John Engh og Nils Nilsen som begynte arbeidet i Betafo i 1867. Siden har det uavbrutt vært norske misjonærerer på øya. De satset på skole- og helsearbeid, og bygde håndverksskoler og jordbruksskoler. Også omsorg for spedalske og arbeid for blinde og døve fikk en viktig plass. I 1950 opprettet gassiske kristne sammen med norske, amerikanske og franske misjonærer Den gassisk-lutherske kirken (FLM) på Madagaskar. Etterhvert er det denne kirken som styrer alt det lutherske kirkelige arbeidet. Kirken har nærmere 3 millioner tilhengere. Kirkepresidenten heter nå Rakotonirina David.