Redigerer Loke (avsnitt)

=== ''Den eldre Edda'' ===
I Den eldre Edda Loke opptrer Loke (eller refereres til) i følgende dikt: ''[[Voluspå]]'', ''Loketretten'', ''Trymskvadet'', ''[[Reginsmål]]'', ''Balders drømmer'' og Hyndluljod.

==== ''Voluspå'' ====
I ''Den eldre Edda'' finnes det lange kosmiske diktet ''[[Voluspå]]''. Her blir Odin fortalt av en [[volve]] om de viktigste hendelser som skal skje, blant mange ting ser hun i vers 35 [[Sigyn]] sitte ulykkelig med sin ektemann Loke som er lenket til fjellet, «i lunden ved fjellet».<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: ''Voluspå'', Pax Forlag 1999. Side 20, vers 20</ref> I vers 51, under hendelsene i [[Ragnarok]], opptrer Loke igjen, nå fri for sine lenker, og han er også referert til som «Byleists bror»:

:''Skip seiler østfra''
:''skarene til Muspell''
:''reiser over havet,''
:''ved roret står Loke;''
:''med ulven kommer''
:''alle jotner''
:''og har Byleists ''
:''bror i følget.''<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: ''Voluspå'', Pax Forlag 1999. Side 25, vers 51</ref>

I vers 53 faller Odin, og deretter blir han hevnet av sin sønn [[Vidar]], og Fenrisulven blir omtalt som «Kvedrungs avkom». Kvedrung er Loke.<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: Voluspå, Pax Forlag 1999. Side 20, vers 20; diskutert i 65-66</ref>

==== ''Loketretten'' ====
[[Fil:Loki taunts Bragi.jpg|thumb|«Loke håner Brage» (1908) av W. G. Collingwood.]]
[[Loketretten]] (norrønt ''Lokasenna'') er et av diktene i ''[[Den eldre Edda]]'', og er sentrert rundt et ølgilde på bunnen av havet hos [[Æge]]. Alle æsene er der: [[Odin]] og [[Frigg (gudinne)|Frigg]], [[Brage]] og [[Idunn]], [[Njord]] og [[Skade]], [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og andre. Loke kommer uanmeldt og lager ugagn, først dreper han Æges tjener Fimafeng. Æsene blir rasende og driver Loke til skogs før de fortsatte å drikke, men Loke kommer tilbake og går i hallen. Her begynner han å skjelle ut æsene, den ene etter den andre, og beskylder dem for å være [[nid]]inger, være falske, drive [[hor]] og annet. Den litterære framstillingen er at Loke har to strofer hvor han håner den enkelte, og det blir så svart to strofer:<ref>Sitatene fra Loketretten er fra ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 82-91 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.</ref>

* Brage ble kalt for «benkjepryda», den som pryder benken, kun modig så lenge han sitter, og er ellers feig og svak.
* Idunn ble beskyldt for å drive hor: ''«ikkje eg veit / møy så manngal som du»''.
* [[Gjevjon]] blir anklaget for at hennes kjærlighet er til salgs.
* Frigg ble beskyldt for å ha gått til sengs med Odins brødre [[Vilje og Ve]]: ''«du er Fjorgyns dotter, / og du støtt var ei mannkjær møy».''
* Frøya fikk høre at hun har gått til sengs med alle tilstedeværende, inkludert sin bror Frøy: ''«kvar ås og kvar alv / som er inne her er»'' og ''«trollkjerring er du, / med svikråder er du sprengd; / med bror din i lag»''.
* Njord ble kalt for intet mer enn et gissel for [[vanene]], og at hadde avlet barn med søsteren: ''«med syster du slik / en son du fekk».''
* [[Ty]] er mindreverdig da han bare har en hånd igjen etter at [[Fenrisulven]] glefset i seg den ene: ''«du bar aldri byrdi for to; / høgre handi di, / ho mun eg nemne».''
* Frøy er levnet liten ære da han kjøpte kjærlighet for gull og ga fra seg sverdet sitt.
* [[Heimdall]] er ynkelig: ''«du lyt alltid stande / stiv i ryggen / og vera vaktmann for gudar»''.
* Og Odin er anklaget for å oppføre seg «usselt» og «umandig» ved å drive [[seid]] i form av en kvinne, bortimot den verste man kan kalle noen i det norrøne samfunnet i [[tidlig middelalder]].

Først når [[Tor]] kommer til og truer med å slå Loke ihjel med hammeren flykter Loke til skogs.

Festen i ''Loketretten'' kan tolkes som et forsøk på fred mellom æser og jotner, men mislykkes på grunn av Lokes innblanding. Gudenes dominans er i ferd med å gå i oppløsning, og ufred under gildet er et endetegn på Ragnarok. Mens Loke i andre fortellinger opptrer i til dels muntre eventyr, er han både hatsk og uforsonlig beskrevet her. Han spår i tillegg sin egen skjebne:

:''«Om gudane triv meg,''
:''og dei bind meg med tarmom''
:''til kaldlege sonen, på sverd:''
:''den fyrste og siste''
:''var eg framme i striden''
:''den gongen me Tjatse treiv.»'' (vers 50)

Som nevnt over er dette også Lokes straff, ikke bare for fornærmelsene i Æges ølhall, men for drapet på [[Balder]]. Gro Steinsland nevner at alderen på ''Loketretten'' har vært omdiskutert, og en holdning hevder at det må ha blitt komponert opp mot kristen tid grunnet den rå og respektløse utskjellingen av gudene. Andre har ment at latteren er et velkjent virkemiddel i norrøn hedendom, noe som gjør at diktet er genuint hedensk.<ref>Steinsland: ''Norrøn religion: Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 233</ref>

==== ''Trymskvadet'' ====
[[Fil:Loki's flight to Jötunheim.jpg|thumb|«Loke flyr til Jotunheimen» (1908), illustrasjon ved W. G. Collingwood.]]
I det muntre og burleske diktet ''[[Trymskvadet]]'' har Loke en betydelig rolle, ikke som skyld i krisen, men som gudenes medhjelper. ''Trymskvadet'' forteller om da Tor våknet og oppdaget at hammeren [[Mjølner]] var blitt borte. Han forteller Loke om tyveriet, og Loke forstår hvem som har tatt den. Han låner en fugleham av Frøya og flyr til [[Utgard]] i [[Jotunheim]] for å besøke jotnen [[Trym]] som innrømmer at han har den, men ikke vil gi den fra seg før han har ektet [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Den stjålne hammeren blir et forhandlingskort. Gudene kan ikke gi fra seg Frøya, og Frøya blir rasende over å bli sendt som brud. Heimdall kommer opp med løsningen: Tor blir kledd ut som brud, og Loke blir med som brudepike. 

''Trymskvadets'' popularitet hviler mye på den komiske og nærmeste absurde effekten av den maskuline Tor utkledd som brud, skjult bak et brudeslør. At Loke ble kledd som brudepike er mindre grenseoverstigende da en del av hans karakter er ham- og kjønnsskifte. I Utgard overdrives Tors mandighet ved at han spiser og drikker som det verste [[troll]], blant annet en hel okse og mengder med [[øl]]. Da Trym ble mistenksom er det den listige Loke som reddet bedraget ved å si at bruden ikke har spist på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheim. Når Trym løftet på brudesløret stirret Tor så kvast på jotnen han skvatt tilbake, og igjen er det Loke som berget situasjonen ved å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheim. Da Mjølner ble lagt i brudens fang som brudegave grep Tor den og slo Trym og jotnene i hjel.

==== ''Reginsmål'' ====
''[[Reginsmål]]'' (''Reginsmál'') er et av eddadiktene i ''Den eldre Edda''. Det er både usammenhengende og fragmentarisk. Loke opptrer i den første halvdelen av diktet mens den andre halvparten handler om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Odin, [[Høne (mytologi)|Høne]], og Loke er på reise og ved en foss kaster Loke en stein på en [[oter]] og dreper den. Han flår den og tar den med til Reidmar. Han gjenkjenner oteren som sin sønn i oterham og krever bot for drapet. Loke blir sendt ut etter gull og han tar til fange Andevare, en annen av Reidmars sønner, i form av ei gjedde i et [[fiskegarn|garn]] fra [[Ran]]. For å berge livet må Andevare gi fra seg gullet og ringen sin. Før han forsvinner forbanner han gullets framtidige eiere. Loke vendte så tilbake til Reidmar med boten. Oterskinnet ble dekket av gullet, bortsett fra et enkelt følehår. Derfor måtte Loke også gi fra seg ringen. Loke fortalte da at gullet var forbannet og vil føre til døden for både Reidmar og sønnene hans. Her avsluttes Lokes andel i diktet.

==== ''Balders drømmer'' ====
[[Fil:The children of Loki by Willy Pogany.png|thumb|right|Lokes avkom: [[Fenrisulven]], [[Midgardsormen]] og [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] – som alle som har vesentlig betydning i [[Ragnarok]]. Illustrasjon ved Willy Pogany (1920).]]
I diktet ''[[Balders drømmer]]'' rir Odin til dødsriket Helheimen for å mane en død [[volve]] til live for kunne spørre henne ut om betydningen av sønnen Balders drømmer. Diktet er et forvarsel på endetiden Ragnarok. Loke omtales først ved navn i siste strofe når volven sier til Odin:

:''«Heim rid du Odin''
:''med helan hug,''
:''og velkomen att''
:''på vitjing hit,''
:''når Loke leikar''
:''laus or badom''
:''og i ragnarok''
:''ransmenn er ute.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 102-104 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref>

Den svenske religionsforsker Mats Malm har foreslått, at volven muligvis er identisk med eller nært tilknyttet Loke (se ovenfor for utdypende forklaring).<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]]</ref>

==== ''Hyndluljod'' ====
[[Fil:Loki finds Gullveigs Heart - John Bauer.jpg|thumb|Loke spiser kvinnehjertet, illustrasjon av John Bauer (1911).]]
I den kortere utgaven av ''Voluspå'' (''Volvens spådom'') omtales Loke i to strofer i det apokalyptiske diktet ''[[Hyndluljod]]'' (norrønt ''Hyndluljóð'') som finnes i håndskriftet ''[[Flatøyboken]]''. Diktet handler først og fremst gudinnen Frøya, men i den første av de to strofene fortelles det at Loke avlet en ulv med jotnekvinnen Angerboda mens han selv, som hoppe, gir fødsel til hesten Sleipner og hvor faren var hingsten Svadifare. Strofen avsluttes med en konstatering at fra ham, Byleist bror, ble det også født et uhyre som alle fant redselsfullt. Den følgende strofen av diktet inneholder en referanse til en ellers ukjent mytologisk hendelse:

:''Loke åt hjarta, ''
:''på linde-bål ''
:''han fann ein halvsviden ''
:''kvende-hugstein; ''
:''var Lopt barna ''
:''med det bægne kvendet; ''
:''frå di ovrast alle ''
:''u-tjo i heimen.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. [http://www.heimskringla.no/wiki/Hyndluljod Side 112-118]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref> 

Den overnaturlige unnfangelse som skjer i vers 41 hvor Loke blir «mor» til en volve etter å ha spist en kvinnes hjerte er ikke kjent fra andre mytetekster og det er derfor gått tapt for oss hvilket hjerte Loke spiser og hvem den slemme møya er. Kanskje kan denne strofen som en mulig tolkning kan kobles til myten om [[Gullveig]] som er kjent fra ''[[Voluspå]]'' (den lange utgaven), men også her er det vanskelig å tolke da den er overlevert i en kortfattet eller fragmentarisk form.<ref>Quinn, Judy: [http://books.google.com/books?id=j4bufbA_UpQC&pg=PA245&lpg=PA245&dq=Hyndluljod&source=bl&ots=1uuR7lrsmc&sig=jZhZhxp1_FrKKM1ivmNGQeBvsKc&hl=en&ei=ZaD1S5-XNcn1OcKD6NsI&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBQQ6AEwADgK#v=onepage&q=Hyndluljod&f=false «Dialogue with a volva: Völuspá, Baldrs draumar and Hyndluljóð»] i Acker, Paul; Larrington, Carolyne (2001): ''The poetic Edda: essays on Old Norse mythology'', Routledge; side 245</ref> I ovennevnte vers blir Loke for øvrig benevnt som Lopt.

==== ''Fjolsvinnsmål'' ====
[[Fil:Idun Was Sitting One Morning In Her Garden.jpg|thumb|Idun gir Loke et eple. Illustrasjon av Fiona F. Hart (1914).]]
Eddadiktet ''[[Fjolsvinnsmål]]'' er blant de yngre av de som er samlet i ''Den eldre Edda''. Her finnes det en enkeltstrofe hvor Loke omtales under navnet «Lopt» og assosieres med [[Runer|runene]]. I diktet forklarer vokteren Fjolsvinn i vers 26 til helten Svipdag at Sinmara passer på våpenet Lævatein i et jernskrin som er lukket med ni sterke låser:

:''«Lævatein gjer det;''
:''kloke Lopt han gøymer''
:''ned under jord''
:''i seigjarn-kista.''
:''Simara hev han''
:''læst med låsi nie.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 258 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse</ref>