Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Lofotfiskets økonomiske betydning i høymiddelalderen === 
I bytte mot tørrfisk var importvarer til Norge produkter som krydder, honning, korn og kornprodukter (mel, malt og øl), vin, kostelige klær, smykker, klær, lerret, keramikk, metallvarer og voks. Rundt første halvdelen av 1300-tallet mener historikere at Norge må ha hatt et betydelig handelsoverskudd. Tidligere mente historikeren at Norge nærmest var avhengig av kornimport. Imidlertid viser data at kornimporten neppe kunne ha representert en energimengde som kunne ha hold liv i særlig mange mennesker. Uansett var det svært gunstig for fiskerallmuen at bytteforholdet mellom tørrfisk og korn gjorde kornprodukter tilgjengelige.<ref>[[#Mos|Moseng mf.: ''Norsk historie 750 – 1537'' side 259-260.]]</ref>

I vikingtiden hadde handel med pels- og skinnvarer stor betydning i Nord-Norge. Denne handelen avtok utover på 1200-tallet. Dette førte til at spesielt samiske jakt- og fangstsamfunn fikk dårligere muligheter til å få avsetning for sine varer. En regner derfor med at en del samer på denne tiden tok del i omleggingen fra jakt og fangst til fiske og jordbruk. Utsagn i de gamle verkene ''[[Historia Norvegiæ]]'' og ''[[Passio Olavi]]'' har blitt tolket til å berette om at både den [[norrøn]]e og samiske befolkningen deltok på lofotfisket.<ref name=Hol290/> Fiske mener en er naturlig å tenke seg som en del av kystsamenes fangstkultur. I den markedsrettede delen av samenes fangstkultur hørte allerede andre ressurser fra sjøen, som fangst av sel, hval og sjøfugl.<ref>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 292.]]</ref>

Historikere har påpekt at lofotfisket og den omfattende tørrfiskhandelen har vært grunnlegende for den norske statsdannelsen og kirkemaktens vekst i Norge gjennom høymiddelalderen. Disse store inntektene var med på å gjøre kirken i stand til å bygge [[Nidarosdomen]], selv om den også hadde mange andre inntektskilder.<ref name=Chr9/><ref name=Nie201/> Konkret tror ikke historikere at inntektene fra fiske var vesentlig for reisningen av katedralen, men gjenoppbyggingen etter den store brannen i 1328 kan i stor grad ha vært finansiert av handel med tørrfisk.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 355.]]</ref>