Redigerer Lingvistikk (avsnitt)

==Talespråk og skriftspråk==
De fleste lingvister er av den oppfatningen at [[talespråk]] er mer fundamentalt, og derfor viktigere å studere, enn [[skriftspråk]]. 
Grunner til dette er:
*Talespråk ser ut til å være universelt for menneskelige kulturer. Det finnes mange kulturer som har et talespråk, men som ikke har noe konvensjonelt skriftsystem.
*Folk tilegner seg talespråk enklere og tidligere enn skriftspråk.
*Mange innenfor [[kognisjonsvitenskap]]en argumenterer for at det finnes en medfødt [[språkmodul]], og dersom man er interessert i å belyse denne hypotesen, vil forskning på talespråk gi bedre resultater enn forskning på skriftspråk. Dette gjelder særlig fordi talespråk anses som et resultat av artens evolusjon, mens skriftspråk er en relativt ny oppfinnelse i den sammenhengen.

Lingvister bruker selvsagt skriftspråklig kildemateriale i sin forskning, og dette anses som viktig og verdifullt. I [[korpuslingvistikk]] og [[datalingvistikk]] er skriftspråk mye enklere å bruke hvis man er interessert i å prosessere store mengder av språklige data.  Store [[korpus (lingvistikk)|korpora]] med talespråk er vanskelige å lage, og når man lager slike blir ofte materialet ''transkribert'' og skrevet ned.

Studiet av [[skriftsystemer]] blir uansett ansett som en del av lingvistikken.