Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

== Borgerkrig ==
=== Krig mot Maxentius ===
Ved midten av [[310]] hadde Galerius blitt for syk til å delta i keiserlig politikk.<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 31–35; Eusebius, ''Historia Ecclesiastica'' 8.16; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 43; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 68; Odahl, 95–96, 316.</ref> Han siste handling er bevart: et brev til provinsene ble postet i Nikomedia den 30. april 311 og proklamerte en slutt på forfølgelsene og gjeninnføring av religiøs toleranse.<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 34; Eusebius, ''Historia Ecclesiastica'' 8.17; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 304; Jones, 66.</ref> Han døde kort tid etter,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 39; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 43–44; Lenski, "Reign of Constantine" (CC), 68; Odahl, 95–96.</ref> ødela det lille som var igjen av tetrarkiet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 45; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 69; Odahl, 96.</ref> Maximin mobiliserte mot Licinius og erobret [[Anatolia]]. En hastig fred ble signert om bord på en båt midt på [[Bosporos]], stredet mellom Europa og Asia.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 39–40; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 44; Odahl, 96.</ref> Mens Konstantin reiste rundt i Britannia og Gallia, forberedte Maxentius seg på krig.<ref>Odahl, 96.</ref> Han befestet nordlige Italia, og styrket sin støtte til det kristne samfunnet ved å la dem velge en ny biskop for Roma, [[Eusebius (pave)|Eusebius]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 38; Odahl, 96.</ref>

Maxentius' styre var uansett usikkert og utrygt. Hans tidlige støtte løste seg opp i kjølvannet av høyere skatter og dalende handel; opprør brøt ut i Roma og [[Kartago]];<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 37; Curran, 66; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 68; MacMullen, ''Constantine'', 62.</ref> og [[Domitius Alexander]] var kortvarig i stand til å rive til seg hans autoritet i nordlige Afrika.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 37.</ref> Ved 312 var han en mann som knapt ble tolerert, ikke aktiv støttet,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 37–39.</ref> selv blant kristne italienere.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 38–39; MacMullen, ''Constantine'', 62.</ref> Sommeren 311 mobiliserte Maxentius mot Konstantin mens Licinius var opptatt i øst. Han erklærte krig mot Konstantin, sverget på at ville hevne sin fars «mord».<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 40; Curran, 66.</ref> For å forhindre Maxentius til å danne en allianse mot ham med Licinius,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41.</ref> forfalsket Konstantin sin egen allianse med Licinius i løpet av vinteren 311–312, og tilbød ham sin halvsøster [[Flavia Julia Constantia]] i ekteskap. Maximin betraktet Konstantins arrangement med Licinius som en fornærmelse mot hans autoritet. Som svar sendte han sendebud til Roma og tilbød politisk anerkjennelse til Maxentius i bytte for militær støtte. Maxentius aksepterte.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 44–45; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 69; Odahl, 96.</ref> I henhold til Eusebius ble reiser mellom regionene umulige, og det var militær opprustning over alt. Det var «ikke et sted hvor folk ikke forventet begynnelsen på fiendtligheter den neste dagen.»<ref>Eusebius, ''Historia Ecclesiastica'' 8.15.1–2, sitert og overs. i: MacMullen, ''Constantine'', 65.</ref>

Konstantins rådgivere og generaler advarte mot forebyggende angrep på Maxentius;<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; MacMullen, ''Constantine'', 71.</ref> selv hans sannsiger advarte mot det, og hevdet at ofrene hadde frambrakt ugunstig varsler.<ref>''Panegyrici Latini'' 12(9)2.5; Curran, 67.</ref> Konstantin, med en ånd som etterlot et dypt inntrykk på hans tilhengere, inspirerte enkelte til å tro at han hadde en form for overnaturlig rettledning,<ref>Curran, 67.</ref> ignorerte disse advarslene.<ref>MacMullen, ''Constantine'', 70–71.</ref> Tidlig på våren [[312]],<ref name="esyyqc">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; Odahl, 101.</ref> Konstantin krysset [[de cottiske Alpene]] med en fjerdedel av hæren, en styrke som utgjorde rundt 40 000 menn.<ref>''Panegyrici Latini'' 12(9)5.1–3; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 101.</ref> Den første byen hans hær møtte var Segusium ([[Susa (Piemonte)|Susa]], [[Italia]]), en tungt befestet by som stengte sine porter for ham. Konstantin ga ordre om å sette portene i brann og skalere dens murer. Han erobret byen med lettet. Han ga deretter ordre om at den ikke skulle plyndres, og dro videre inn i nordlige Italia.<ref name="esyyqc" />

Ved ankomsten vest for den betydningsfulle byen Augusta Taurinorum ([[Torino]], Italia), møtte Konstantin en stor styrke av tungt kavaleri sendt av Maxentius.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; Jones, 70; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 101–2.</ref> I det påfølgende [[slaget ved Torino (312)|slaget]] sirklet Konstantins hær om fiendens kavaleri, flankerte den med sitt eget kavaleri, og slo dem av hestene med sine soldaters jernbeslåtte klubber. Konstantins hær seiret.<ref>''Panegyrici Latini'' 12(9)5–6; 4(10)21–24; Jones, 70–71; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 102, 317–18.</ref> Torino nektet å gi beskyttelse for Maxentius' flyktende styrker og åpnet sine porter istedenfor Konstantin.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41; Jones, 71; Odahl, 102.</ref> Andre byer i de nordlige slettene sendte ambassadører til Konstantin for å gratulere ham med seieren. Han dro videre til [[Milano]] hvor han ble møtt med åpne porter og stor jubel. Konstantin lot hæren hvile ut i Milano fram til midten av sommeren 312 da han bevegde seg videre til [[Brixia]] ([[Brescia]]).<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 41–42; Odahl, 103.</ref>

Brescias hær ble med enkelhet spredt,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Jones, 71; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 103.</ref> og Konstantin kunne raskt bevege seg til [[Verona]], hvor Maxentius hadde en stor hær ventende.<ref>Jones, 71; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 103.</ref> Ruricius Pompeianus, general av styrkene fra Verona og Maxentius' pretoriske prefekt,<ref>Jones, 71; Odahl, 103.</ref> var i en sterk forsvarsposisjon ettersom byen var omgitt på tre sider av elven [[Adige]]. Konstantin sendte en liten styrke nordover til byen i et forsøk på å krysse elven ubemerket. Ruricius sendte en stor styrke for å utjevne dette forsøket, men Konstantins styrke kom seirende ut av konfrontasjonen. Konstantin kunne deretter suksessfullt omringe byen og beleire den.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Jones, 71; Odahl, 103.</ref> Ruricius kom med en større styrke, men Konstantin nektet å oppgi beleiringen og sendte kun en mindre del av hæren for å møte ham. I den desperate [[slaget ved Verona (312)|kampen]] som fulgte ble Ruricius drept og hæren hans utryddet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Jones, 71; Odahl, 103–4.</ref> Verona ble omringet kort tid etterpå, fulgt av [[Aquileia]],<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Jones, 71; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 69; MacMullen, ''Constantine'', 71; Odahl, 104.</ref> Mutina ([[Modena]]),<ref>Jones, 71; MacMullen, ''Constantine'', 71.</ref> og [[Ravenna]].<ref>MacMullen, ''Constantine'', 71.</ref> Veien til Roma var nå vidåpen for Konstantin og hans hær.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Curran, 67; Jones, 71.</ref>

[[Fil:Ponte Milvio-side view-antmoose.jpg|thumb|right|Broen [[Ponte Milvio]] over Tiber, nord for Roma, hvor Konstantin og Maxentius utkjempet [[slaget ved Ponte Milvio]].]]
Maxentius forberedte seg for samme type krig som han hadde ført mot Severus og Galerius; han satt i Roma og forberedte seg på en beleiring.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Jones, 71; Odahl, 105.</ref> Han kontrollerte fortsatt Romas [[Pretorianergarden|pretoriske styrker]], var godt forsynt med afrikansk korn, og var omgitt på alle kanter av de tilsynelatende ugjennomtrengelige [[aurelianusmurene]]. Han beordret at alle broene over [[Tiber]] til å bli kuttet, etter sigende på råd fra gudene,<ref>Jones, 71.</ref> og lot resten av Italia være uten beskyttelse.<ref>Odahl, 104.</ref> Konstantin fortsatte langsomt framover<ref name="BCE42">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42.</ref> langs veien ''[[Via Flaminia]]'',<ref>MacMullen, ''Constantine'', 72; Odahl, 107.</ref> tillot således Maxentius å føre sitt rike ytterligere ut i uro.<ref name="BCE42" /> Maxentius' støtte fortsatte å svekkes: ved hestekappløp den 27. oktober hånte befolkningen Maxentius åpent og ropte ut at Konstantin var uovervinnelig.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42; Curran, 67; Jones, 71–72; Odahl, 107–8.</ref> Maxentius, ikke lenger sikker på at ville komme seierrik ut av en beleiring, bygde en midlertidig båtbro over Tiber som forberedelse for feltslag mot Konstantin.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 42–43; MacMullen, ''Constantine'', 78; Odahl, 108.</ref> Den 28. oktober 312, den sjette årsdagen for hans styre hadde han et møte med vokterne av [[de sibyllinske bøkene]] for råd. Vokterne kom med spådommen at på selve dagen ville «romernes fiender» dø. Enten Maxentius ble oppmuntret av spådommen eller ikke, dro han ut for møte Konstantin i slag.<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 44.8; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Curran, 67; Jones, 72; Odahl, 108.</ref>

=== Konstantins konvertering, og innføring av kristendommen i krig ===
[[Fil:Raphael-Constantine at Milvian Bridge.jpg|thumb|''[[Slaget ved Ponte Milvio]]'']]

Konstantins konvertering skal ifølge kildene ha funnet sted i 312 under en militærkampanje mot sin tidligere medkeisere, [[Maxentius]]. Ved guddommens hjelp seiret han, og heretter fikk religionen og kirken mer og mer innflytelse i riket og i storpolitiske beslutninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine the Emperor|etternavn=Potter|fornavn=David|utgiver=Oxford University Press|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Oxford|sider=182|kapittel=|sitat=}}</ref> Under slaget var Maxentius´ organiserte styrker dobbelt så stor som Konstantins, og befant seg i lange rekker mot slagmarken, med ryggen mot elven.<ref name="bvubfs">Odahl, 108.</ref> Konstantins hær ankom marken med ukjente symboler på sine faner og soldatenes skjold.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Digeser, 122; Jones, 72; Odahl, 106.</ref> I henhold til Lactantius fikk Konstantin en drøm natten før slaget hvor han ble rådet til «å merke soldatenes skjold med det himmelske tegnet til Gud... ved hjelp av en skråstilt bokstav X med toppen av dets hode vendt rundt, han merket Kristus på deres skjold.»<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 44.4–6, overs. J.L. Creed, ''Lactantius: De Mortibus Persecutorum'', Oxford: Oxford University Press, 1984), sitert i Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 71.</ref> Eusebius beskrev også en annen versjon hvor Konstantin, fortsatt marsjerte ved middag, «han så med sine egne øyne i himmelen en trofé hvor korset steg ut fra solens lys, og bar budskapet ''In Hoc Signo Vinces'', ved dette tegn skal du seire»;<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.28, overs. Odahl, 105. Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 113; Odahl, 105.</ref> i Eusebius' redegjørelse hadde Konstantin en drøm den påfølgende natt hvor [[Jesus Kristus]] kom til ham med det samme himmelske tegn og befalte ham å gjøre en fane, ''[[labarum]]'', for hans hær i denne form.<ref>Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.27–29; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43, 306; Odahl, 105–6, 319–20.</ref> Eusebius er vag om når og hvor disse hendelsene skal ha skjedd,<ref>Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 113.</ref> men det kommer inn i hans fortelling før krigen mot Maxentius begynner.<ref>Cameron and Hall, 208.</ref> Eusebius beskrev tegnet som bokstaven [[Khi]] (Χ) lagt på tvers over bokstaven [[Rho]] (Ρ): ☧, et [[symbol]] som representerte de to første bokstavene i [[det greske alfabetet|den greske stavingen]] av ordet ''Christos'' eller Kristus.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 306; MacMullen, ''Constantine'', 73; Odahl, 319.</ref> Eusebius' beskrivelse av visjonen har blitt forsøkt forklart som en form for [[halo]] eller lysrefleks om solen kalt for [[Bisol|bisol eller solhund]], et [[meteorologi]]sk fenomen som kan fremme tilsvarende effekter.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 306; Cameron & Hall, 206–7; Drake, «Impact of Constantine on Christianity» (CC), 114; Nicholson, 311.</ref> I 315 ble en medaljong utstedt ved Ticinum som viste Konstantin bar en hjelm prydet med [[kristogram]]met ''[[Chi Rho]]'',<ref>Lenski, "Reign of Constantine" (CC), 71, siterer ''Roman Imperial Coinage'' 7 Ticinum 36.</ref> og mynter utstedt ved Siscia i 317/318 gjentok dette bildet.<ref>Holloway, R. Ross (2004): ''Constantine and Rome'', New Haven: Yale University Press, s. 3, siterer Kraft, «Das Silbermedaillon Constantins des Grosses mit dem Christusmonogram auf dem Helm» i: ''Jahrbuch für Numismatik und Geldgeschichte'' 5–6 (1954/55): 151–78.</ref> Figuren var ellers sjelden, og er uvanlig i den keiserlige ikonografien og propaganda før 320-tallet.<ref>Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 71.</ref>

Konstantin utplasserte sine egne styrker langs hele lengden av Maxentius' rekke. Han beordret sitt kavaleri til å angripe og de brøt Maxentius' kavaleri. Deretter sendte han sitt infanteri mot Maxentius', og presset dem bakover mot Tiber hvor de ble slått i hjel eller druknet.<ref name="bvubfs" /> Selve slaget var kortvarig:<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Curran, 68.</ref> Maxentius' tropper ble brutt i det første angrepet.<ref>MacMullen, ''Constantine'', 78.</ref> Maxentius' ryttere og pretoriske garde holdt innledningsvis sine posisjoner, men brøt sammen under kraften av angrepet fra Konstantins kavaleri. De brøt rekkene og flyktet til elven. Maxentius flyktet sammen med dem og forsøkte å krysse båtbroen, men ble dyttet av de mange flyktende soldatene ut i elven hvor han druknet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 43; Curran, 68; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70; MacMullen, ''Constantine'', 78; Odahl, 108.</ref>

=== I Roma ===
[[Fil:MMA bust 02.jpg|thumb|Enormt hode av Konstantin, fra en sittende statue: en ungdommelig, klassifiserende, overjordisk offisiell framstilling. ([[Metropolitan Museum of Art]])<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/ho/05/eust/ho_26.229.htm «Portrait Head of the Emperor Constantine, Metropolitan Museum of Art, 26.229»]. Metmuseum.org. 26. april 2013</ref>]]
Konstantin gikk i Roma den 29. oktober.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 108.</ref> Han satte opp den storstilte seremonien ''[[Adventus (seremoni)|adventus]]'' i byen, og ble møtt med folkelig jubel.<ref>Cameron, 93; Curran, 71–74; Odahl, 110.</ref> Maxentius' lik ble fisket opp av Tiber og halshogd. Hans hode ble framvist i Romas gater slik at alle kunne se det.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; Curran, 72; Jones, 72; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70; MacMullen, ''Constantine'', 78; Odahl, 108.</ref> Etter seremoniene ble Maxentius' hode sendt til [[Kartago]]; og etter at hodet ankom byen ga Kartago ikke fra seg ytterligere motstand.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44–45.</ref> I motsetning til sine forgjengere overså Konstantin å gjøre turen til [[Kapitolhøyden]] og gjøre de vanlige ofringene til [[Jupitertemplet]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 111. Sammenlign Curran, 72–75.</ref> Han valgte derimot å ære senatoriske [[Curia Julia|Curia]], Romas oldtidshus, med et besøk,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45; Curran, 72; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 109.</ref> hvor han lovte å gjeninnføre dets nedarvete privilegier og gi det en sikker rolle i sin reformerte regjering: det ble ingen hevn mot Maxentius' tilhengere.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45–46; Odahl, 109.</ref> Som svar æret senatet ham med «tittelen av første navn», hvilket betydde at hans navn ville bli listet først i alle offisielle dokumenter,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 46; Odahl, 109.</ref> og utropte ham som «den største augustus».<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 46.</ref> Han utstedte forordninger om levere tilbake eiendommer som hadde gått tapt under Maxentius, tilbakekalte politiske flyktninger, og løslot Maxentius' fengslete motstandere.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44.</ref>

En omfattende kampanje med propaganda fulgte hvor Maxentius' bilde ble systematisk fjernet fra alle offentlige steder. Maxentius ble skrevet opp som en «[[tyrann]]» og satt opp mot et idealisert bilde av ''liberator'' («frigjøreren») Konstantin. Eusebius, i hans senere verker, er den beste representanten av denne [[propaganda]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45–47; Cameron, 93; Curran, 76–77; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70.</ref> Maxentius' påbud ble erklært for ugyldige, og æresbevisninger som Maxentius hadde gitt til lederne i senatet ble likeledes erklært ugyldige.<ref name="Barnes, CE, 45">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45.</ref> Konstantin forsøkte også å fjerne Maxentius' innflytelse på Romas bybilde. Alle bygninger og strukturer som var blitt bygd av Maxentius ble rededisert til Konstantin, inkludert [[Kosmas- og Damiankirken|tempelet til Romulus]] (senere omgjort til [[Kosmas- og Damiankirken]]) og den imponerende [[Maxentiusbasilikaen]] i [[Forum Romanum]].<ref>Curran, 80–83.</ref> Ved fokuspunktet til basilikaen ble det reist en steinstatue av Konstantin som holdt en kristen ''[[labarum]]'' i hånden. Denne inskripsjonen framførte budskapet som statuen i seg selv hadde gjort klart: ved dette tegn hadde Konstantin befridd Roma fra tyrannens undertrykkelse.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 47.</ref>

Hvor han ikke overskrev Maxentius' landevinninger, overgikk Konstantin dem: [[Circus Maximus]] ble ombygd slik at antallet sitteplasser ble 24 ganger større enn ved Maxentius' veddeløpsbane på [[Via Appia]].<ref>Curran, 83–85.</ref> Maxentius' sterkeste tilhengere i militæret ble nøytralisert da [[pretorianergarden]] og den keiserlige ryttervakt (''equites singulares'') ble oppløst.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45; Curran, 76; Odahl, 109.</ref> Deres gravsteiner ble gravd opp og benyttet som byggmaterialer i en basilika på [[Via Labicana]].<ref>Curran, 101.</ref> Den 9. november 312, kun to uker etter at Konstantin hadde erobret byen, ble den tidligere grunnmuren for den keiserlige ryttervakten valgt for å bygge [[Laterankirken]].<ref>Krautheimer, ''Corpus Basilicarum Christianarum Romanorum'', 5.90, sitert i Curran, 93–96.</ref> [[Legio II Parthica]] ble fjernet fra Alba ([[Albano Laziale]]),<ref name="Barnes, CE, 45" /> og de gjenstående av Maxentius' hærer ble sendt til grenseplikt ved [[Rhinen]].<ref>Odahl, 109.</ref>

=== Krig mot Licinius ===
I de påfølgende årene konsoliderte Konstantin gradvis sin militære overlegenhet i henhold til sine rivaler i det smuldrende tetrarkiet. I 313 møtte han [[Licinius]] i [[Milano]] for å sikre deres allianse med å gifte Licinius med sin halvsøster [[Flavia Julia Constantia|Constantia]]. I løpet av dette møtet ble keiserne enig om det såkalte [[Milanoediktet]],<ref>Begrepet er en misvisende betegnelse da bestemmelsene i Milano ikke var et edikt mens påfølgende edikter av Licinius — hvor ediktene til provinsene Bythinia og Palestinia er nedtegnet av henholdsvis Lactantius og Eusebius — ble ikke utstedt i Milano.</ref> som offisielt ga full toleranse til kristendommen og alle religioner i Romerriket.<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 25.</ref> Dokumentet hadde særlige fordeler for kristne, det legaliserte deres religion og ga dem tilbake alle eiendommer som var blitt konfiskert ved Diocletians forfølgelse. Det benektet tidligere metoder med religiøs tvang og benyttet kun generelle begreper for å referere til guddommelige sfærer — «guddommelighet» og «øverste guddom», ''summa divinitas''.<ref>Drake, «Impact», 121–123.</ref>

[[Fil:Tapestry showing the Sea Battle between the Fleets of Constantine and Licinius-cropped.jpg|thumb|300px|Veggteppe av Konstantin og Licinius i sjøslaget ved Hellespont, 1635.]]
Konferansen ble imidlertid avkortet da nyheten nådde Licinius at hans rival Maximin hadde krysset [[Bosporos]] og invadert europeisk område. Licinius reiste fra Milano og til sist beseiret Maximin og således tok kontroll over hele den østlige halvdelen av Romerriket. Forholdene mellom de to gjenværende keiserne ble derimot dårligere da Konstantin ble forsøkt myrdet av en mann som Licinius ville opphøye til rangen av ''cæsar'';<ref name="ReferenceA">Carrié & Rousselle, ''L'Empire Romain'', 229</ref> Licinius, for sin del, fikk statuer av Konstantin i Emona og Pannonia ødelagt.<ref>Byfield, Ted, red. (2003): ''The Christians: Their First Two Thousand Years'', bind III "By This Sign", s 148.</ref> I enten 314 eller 316 utkjempet de to ''augusti'' [[slaget ved Cibalæ]] hvor Konstantin var seirende. De støtte sammen på nytt i [[slaget ved Mardia]] i 317, og ble enig om en avtale hvor Konstantins sønner [[Crispus]] and [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], og Licinius' sønn Licinianus ble gjort til ''cæsarer''.<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 38–39.</ref> Etter denne avtalen styrte Konstantin områdene Pannonia and Makedonia og tok selv residens ved [[Sirmium]], fra hvor han førte krig mot [[gotere]] og [[sarmatere]] i 322, og på nytt mot goterne året etter.<ref name="ReferenceA" />

I [[320]] skal Licinius etter sigende ha trukket tilbake religionsfriheten som ble lovt ved ediktet i Milano i 313 og begynt å undertrykke kristne på nytt,<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 41–42.</ref> generelt uten blodsutgytelser, men ved konfiskeringer og herjing av kristne posisjoner.<ref>Carrié & Rousselle, ''L'Empire Romain'', 229/230</ref> Selv om karakteriseringen av Licinius som antikristen er noe tvilsomt synes det likevel som om han var langt mindre åpen i sin støtte til kristendommen enn hva Konstantin var. Licinius vurderte derfor kirken som en kraft mer lojal til Konstantin enn til det keiserlige systemet generelt.<ref>Gregory, Timothy E. (2010): ''A History of Byzantium''. Chichester: John Wiley & Sons, ISBN 978-1-4051-8471-7, s. 54</ref> Det var uansett forklaringen som ble gitt av kirkehistorikeren [[Sozomenos]].<ref>Schaff, Philip red. (2007): ''Nicene and Post-nicene Fathers: Second Series''. New York: Cosimo, ISBN 978-1-60206-508-6 , s. 418, fotnote 6</ref>

Det tvilsomme opplegget med to keisere ble til sist en utfordring for Konstantin i vest, og møtte sitt klimaks i borgerkrigen av 324. Licinius, med støtte fra gotiske leiesoldater, representerte den tidligere [[Hedendom|hedenske]] troen mens Konstantin og hans frankere marsjerte under fanene til ''[[labarum]]'', og begge sider så krigen i religiøse vilkår. Langt færre, men oppildnet av sine faner, kom Konstantins hær seierrike ut av [[Battle of Adrianopel (324)|slaget ved Adrianopel]]. Licinius flyktet over Bosporos og utnevnte [[Martinianus|Martius Martinianus]], kommandanten av sin livvakt, som ''cæsar'', men Konstantin vant også deretter [[slaget ved Hellespont]], og til sist [[slaget ved Krysopolis]] den [[18. september]] [[324]].<ref>Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 42–43.</ref>

Licinius og Martinianus overga seg til Konstantin ved [[Nikomedia]] på det løfte at deres liv ville bli spart: de ble sent for å leve som private borgere til henholdsvis [[Thessaloniki]] og [[Kappadokia]]. Men i 325 anklaget Konstantin Licinius for konspirere mot ham og fikk dem begge arrestert og hengt; Licinius' sønn (og sønn av Konstantins halvsøster) ble også drept.<ref>Scarre, ''Chronicle of the Roman Emperors'', 215.</ref> Således ble Konstantin enehersker over Romerriket.<ref name="macmullen">MacMullen, ''Constantine''.</ref>