Redigerer
Konspirasjonsteori
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Erkjennelsesteoretisk slagside==== Det er mulig at enkelte grunnleggende menneskelige [[epistemologi|epistemiske]] tilbøyeligheter blir projisert på det materialet som granskes. Ifølge en undersøkelse anvender mennesker en «tommelfingerregel» der vi forventer at en betydelig hendelse skal ha en betydelig årsak.<ref>«[http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm Who shot the president?] {{Wayback|url=http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm |date=20060614060845 }},» The British Psychological Society , 18. mars 2003 (aksessert 7. juni 2005).</ref> Undersøkelsen bød subjektene fire versjoner av hendelser, der en utenlandsk president (a) var blitt drept i et vellykket attentat, (b) hadde blitt skadet men hadde overlevd, (c) hadde overlevd med skader men døde av hjerteinfarkt på et senere tidspunkt, og (d) var uskadd. Subjekter var betydelig mer tilbøyelige til å anta at en konspirasjon forelå i de «største hendelsene» – der hvor presidenten døde – enn i de andre tilfellene, til tross for at all annen informasjon som ble gitt dem var den samme. En annen epistemisk «tommelfingerregel» som kan feilanvendes på et mysterium som handler om andre mennesker er [[cui bono]]? (hvem tjener på det.) Denne nysgjerrigheten etter skjulte motiver hos andre mennesker kan enten være en evolusjonær tilegnelse eller et kultivert særtrekk for den menneskelige bevissthet, men uansett hvilket synes dette å være en universell egenskap. Dersom den søkende mangler tilgang til sakens relevante fakta, eller dersom det er strukturelle interesser involvert istedenfor personlige motiver, vil denne måten å søke svar på fort gi falske konspiratoriske forklaringer på en upersonlig hendelse. Det direkte korollaret til denne epistemiske tilbøyeligheten blant før-vitenskapelige kulturer er tendensen til å forestille seg verden i [[animisme|animistiske]] termer. Livløse objekter eller substanser av viktighet for mennesker er [[fetisjisme|fetisjer]] som antas å inneha godartede eller ondartede ånder.{{Tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon