Redigerer Kolahalvøya (avsnitt)

===Tidlig historie===
[[Fiskerhalvøya]] nord på Kolahalvøya ble bosatt allerede i [[det sjuende årtusen f.Kr.|det sjuende]] til [[det femte årtusen f.Kr.]]<ref name="AtlasV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;V</ref> I det [[3. millennium f.Kr.|tredje]] til [[det andre årtusen f.Kr.]] ble halvøya bosatt av folk som kom sørfra (dagens [[Karelia]]).<ref name="AtlasV" /> Innen slutten av [[det første årtusen f.Kr.]] var halvøya kun bosatt av [[samer]], som ikke hadde deres egen stat, levde i [[klan]]er styrt av en eldre,<ref name="ATSBook16">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;16</ref> og drev hovedsakelig med reinsdyrgjeting og fiske. Kola var frem til Novgorod-[[traktat]]en av 1265 under de [[norrøn]]e kongenes [[jurisdiksjon]]. Etter 1265 fortsatte Kola som felles skattland for Norge og fyrstedømmet Novgorod.<ref name="AtlasIV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;IV</ref> På 1100-tallet oppdaget russisk [[pomor]]er fra [[Onegabukta|Onega-kysten]] de nedre delene av [[Nordre Dvina]], halvøya og dens rikdommer av vilt og fisk.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene organiserte jakt- og fisketurer, og startet handel med samene.<ref name="ATSBook16" /> De kalte også Kvitsjøkysten til halvøya '''Terskij-kysten''' ([[russisk]]: Те́рский бе́рег) eller '''Terskaja-landet''' (''Те́рская земля́'').<ref name="ATSBook16" />

Innen slutten av 1100-tallet utforsket pomorene nordkysten helt til [[Finnmark]], noe som fikk nordmennene til å opprette en sjøvakt i området.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene kalte nordkysten ''Murman'' – en forvanskning av «[[nordmann]]».<ref name="ATSBook16" /> Murmanskfjorden, som var innenfor de gamle norske grensene, betyr egentlig «Nordmannsfjorden».