Redigerer Knut Rød (avsnitt)

=== Torgeir E. Sæverass´ gjennomgang ===
I boken ''Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød'' (2023) går historikeren [[Torgeir Ekerholt Sæveraas]] gjennom Rød-saken.<ref>Sæverås, Torgeir Ekerholt: ''Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød''», Pax Forlag 2023</ref> Han er kritisk til Sveris påstand om at retten bagatelliserte Røds handlinger, og påpeker at premissene i den frifinnende dommen mot Rød var at han, samtidig med at han jobbet med jødeaksjonen, varslet motstandsbevegelsen om forestående arrestasjoner, og gjorde tillempinger knyttet til etterforskningsarbeidet og ved arrestasjoner:

{{sitat|I motsetning til det Sveri hevder i sin artikkel, og som flere forfattere senere har gjentatt, mente derfor ikke dommerne at motstandsarbeidet og Røds rolle under aksjonen mot jødene høsten 1942 var to adskilte størrelser, og at det ene kunne oppveie for det andre. Slik retten så det, var ikke Røds varsling om aksjonen og hans tillempinger mens den pågikk noe som var utelukket fra motstandsarbeidet han kunne utføre i kraft av å være avdelingsleder i Statspolitiet; det var snarere en del av nettopp det samme motstandsarbeidet.<ref>Sæverås, Torgeir Ekerholt ''Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød''», Pax Forlag 2023, side 262–263</ref>}}

Ifølge Sævraas bok var det at Rød arbeidet med jødeaksjonen en forutsetning for at han kunne varsle motstandsbevegelsen om aksjonen, og gjøre tillempinger slik at bistanden ifølge dommerne ikke ble rettsstridig.<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/l35p47/kritikk-av-roed-dommen-boer-basere-seg-paa-hva-dommerne-faktisk-la-til-grunn|tittel=Kritikk av Rød-dommen bør basere seg på hva dommerne faktisk la til grunn|verk=aftenposten.no|dato=2023-09-12|besøksdato=2023-09-14}}</ref>