Redigerer Klimapådriv (avsnitt)

==== Klimagasser ====
[[Fil:Drivhuseffekten.png|mini|Drivhuseffekten vist skjematisk.]]
[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|mini|Menneskeskapte strålings{{shy}}pådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).<br /><small>Fra [[IPCCs fjerde hovedrapport]]</small>]]

Solstråling som passerer gjennom skyer, og som ikke reflekteres tilbake til verdensrommet, varmer opp jordens overflate. Den infrarøde strålingen (langbølget infrarødt, eller varmestråling) som oppstår fra jordoverflaten ([[terrestrisk stråling]]) sendes oppover og absorberes av skyer og [[klimagass]]er (CO<sub>2</sub>, metan (CH<sub>4</sub>), nitrogenoksid (N<sub>2</sub>O), et cetera). I neste omgang vil skyer og klimagasser stråle ut den mottatte energien som varmestråling oppover i verdensrommet og nedover ([[atmosfærisk tilbakestråling]]), derved oppvarmes jordens overflate. Jordens overflatetemperatur er 35 K varmere enn dens effektive [[svart legeme|svart legeme-temperatur]], på grunn av tilstedeværelsen av skyer og drivhusgasser. Dette er det som kalles den naturlige [[drivhuseffekt]]en. Økende konsentrasjoner av klimagasser forårsaker oppvarming, og omvendt vil en reduksjon betyr mindre oppvarming.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.esrl.noaa.gov/research/themes/forcing/ | tittel= Radiative Forcing of Climate by non-CO2 Atmospheric Gases | besøksdato= 26. januar 2019 | utgiver= National Oceanic & Atmospheric Administration | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20190125112950/https://www.esrl.noaa.gov/research/themes/forcing/ | dato=  | arkiv-dato= 2019-01-25 | url-status=død }}</ref>

Økningen av atmosfærens innhold av CO<sub>2</sub> siden førindustriell tid har gitt et strålingspådriv på lik {{nowrap|1,66
± 0,17 W/m²}}. Notasjonen {{nowrap|± 0,17 W/m²}} at det er en usikkerhet, slik at det virkelige tallet kan ligge i et intervall fra 1,49 til {{nowrap|1,83 W/m²}}. Dette strålingspådrivet er større enn alle andre bidrag. Økningen av atmosfærens CO<sub>2</sub>-konsentrasjon er forårsaket av bruk av fossile energikilder (spesielt kull, olje og gass), samt arealbruksendringer.{{sfn|Grønås|2011|p=410}} Det siste vil si endringer i bruken av landområder som påvirker planter og karbon i jordsmonnet,<ref> {{Kilde www | url=https://www.carbonbrief.org/worlds-soils-have-lost-133bn-tonnes-of-carbon-since-the-dawn-of-agriculture | forfatter = Dunne, Daisy | tittel= World’s soils have lost 133bn tonnes of carbon since the dawn of agriculture | besøksdato = 29. august 2019 |utgiver= Carbon Brief Ltd | arkivdato=  25. august 2017 }} </ref> avskoging har også stor betydning. Størrelsesforholdet mellom disse er ifølge [[FNs klimapanel]] at menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp på grunn av forbruk av fossilt brensel siden 1750 står for 65 %, og at 35 % skyldes arealbruksendringer. Videre blir 45 % av utslippene værende i atmosfæren, rundt 30 % har blitt tatt opp i havet, mens resten har blitt tatt opp av [[biosfæren]] (planter og organismer).{{sfn|Grønås|2011|p=410}}

Rundt halvparten av utslippene av CO<sub>2</sub> til atmosfæren blir tatt vekk i løpet av 30 år, 30 % blir fjernet i løpet av noen århundrer og de gjenværende 20 % forblir i atmosfæren i tusenvis av år. Desto større CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen har blitt i atmosfæren, desto mer har havets naturlige prosesser og biosfærens kapasitet for å ta opp CO<sub>2</sub> økt.{{sfn|Grønås|2011|p=410}}