Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

====Huron====
Den eldste istiden vi kjenner til, og den som ser ut til å ha vart lengst, er [[Huron-istiden|Huron]] (2400-2100 millioner år siden). Også i denne istiden kan jorden ha vært totalt nedfrosset, slik som i kryogen.
Her mener vi å kjenne årsaksforholdet. På denne tiden var atmosfæren oksygenfri. Istiden startet på grunn av framveksten av [[cyanobakterier]], de første organismene som skaffet seg energi ved [[fotosyntese]]. Fotosyntesens avfallsprodukt er fritt [[oksygen]], O<sub>2</sub>.

Cyanobakteriene levde i havet. I første omgang reagerte det frie oksygenet med [[jern]] i hav og havbunnsavsetninger, jernet [[rust|et]]. [[Jernoksider]] ble avsatt som fast stoff på havbunnen, mineralene [[hematitt]], Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>, og [[magnetitt]], Fe<sub>3</sub>O<sub>4</sub>. Oksygenet kom derfor ikke ut i atmosfæren. Denne prosessen foregikk i mange millioner år og skapte de fleste av dagens store jernforekomster.

Til slutt var det ikke mer ikke-oksidert jern igjen. Oksygenet fra cyanobakteriene kom nå ut i atmosfæren. Ut i en atmosfære der det ikke fantes [[ozon|gass]] som kunne stoppe [[UV-stråling]] fra solen og som blant annet inneholdt den sterke drivhusgassen [[metan]], som til da hadde holdt temperaturen på et normalt nivå.

UV-strålingen fikk oksygen, 0<sub>2</sub>, til å reagere med metan, CH<sub>4</sub>, slik at det ble dannet karbondioksid, CO<sub>2</sub>, og vann, H<sub>2</sub>0. Karbondioksid overtok nå for metan som drivhusgass. Men metan er en mye sterkere drivhusgass enn karbondioksid. Derfor avtok drivhuseffekten, varmetapet fra jorden til verdensrommet steg, klimaet ble kaldere og jorden gikk inn i den lange huron-istiden.

Jorden kom ut av istiden, 300 millioner år seinere, som beskrevet for kryogen.