Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Status etter Fukushima-ulykken === 
[[Fil:Atom-Moratorium.svg|mini|Åtte av sytten reaktorer i Tyskland ble permanent stengt ned som en del av [[Energiewende]].]]

Atomulykken i Fukushima utløste en strid rundt betydningen av ulykken og dens effekt på fremtiden for atomenergi. IAEA-direktør Yukiya Amano sa at den japanske atomulykken «forårsaket dyp uro i offentligheten over hele verden og skadet tilliten til kjernekraft»,<ref>{{cite news |date=2011-09-23 |title=IAEA sees slow nuclear growth post Japan |url=http://www.upi.com/Business_News/Energy-Resources/2011/09/23/IAEA-sees-slow-nuclear-growth-post-Japan/UPI-87041316777856/ |work=UPI}}</ref> Etter ulykken halverte det internasjonale energibyrået sitt estimat for ny kjernefysisk produksjonskapasitet som vil komme til å bli bygget frem til 2035.<ref name="economist-20110428"/><ref name=late/> Men i 2015 hadde byråets utsikter blitt mer optimistiske:'«Kjernekraft er et kritisk element i å begrense utslippene av klimagasser», og «utsiktene for atomenergi forblir positiv på mellomlang til lang sikt til tross for en negativ effekt i enkelte land i kjølvannet av Fukushima-ulykken … det er fortsatt den nest største kilden i verden til elektrisitetsproduksjon med lave karbonutslipp. Og de 72 reaktorene som var under bygging ved starten av fjoråret var det høyeste antallet på 25 år».<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.upi.com/Business_News/Energy-Industry/2011/09/23/IAEA-sees-slow-nuclear-growth-post-Japan/UPI-87041316777856/ | tittel= IAEA sees slow nuclear growth post Japan| besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= United Press International, Inc.| arkiv_url= |arkivdato = 23. september 2011}}</ref>

Noen industribedrifter vil også se en gevinst i negative offentlige oppfatninger om kjernekraft. I september 2011 annonserte den tyske teknologigiganten [[Siemens]] at det vil trekke seg helt fra atomindustrien, som et svar på kjernekraftulykken i Fukushima, og sa at det ikke lenger ville bygge atomkraftverk hvor som helst i verden. Selskapets styreformann, Peter Löscher, sa at Siemens hadde kansellert sine planer om samarbeide med Rosatom, det russiske statskontrollerte kjernekraftselskapet, som innbefattet byggingen av flere titalls atomkraftverk i hele Russland i løpet av de neste to tiårene.<ref name=BBC18Sep2011>{{cite news |date=2011-09-18 |title=Siemens to quit nuclear industry |url=http://www.bbc.co.uk/news/business-14963575 |work=BBC News}}</ref><ref>{{cite news |author=John Broder |date=2011-10-10 |title=The Year of Peril and Promise in Energy Production |url=https://www.nytimes.com/2011/10/11/business/energy-environment/the-year-of-peril-and-promise-in-energy-production.html?src=un&feedurl=http%3A%2F%2Fjson8.nytimes.com%2Fpages%2Fbusiness%2Fglobal%2Findex.jsonp |newspaper=The New York Times }}</ref> Fornybar energi er en sentral del av Siemens økonomiske resultat. I februar 2016 foreslo konsernet en investering innenfor fornybar energi i Egypt på 10 milliarder euro.<ref>{{Kilde www | forfatter= Mahapatra, Saurabh | url=https://cleantechnica.com/2016/02/10/siemens-proposes-e10-billion-renewable-energy-investment-egypt/ | tittel= Siemens Proposes €10 Billion Renewable Energy Investment In Egypt | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= Sustainable Enterprises Media, Inc. | arkiv_url= |arkivdato = 10. februar 2016}}</ref>

I februar 2012 godkjente US Nuclear Regulatory Commission (NRC) bygging av ytterligere to reaktorer ved Vogtle kjernekraftverk, de første reaktorene som bli godkjent på over 30 år etter ulykken på Three Mile Island,<ref name=yah12>{{cite news | author=Hsu, Jeremy | date=2012-02-09 | title=First Next-Gen US Reactor Designed to Avoid Fukushima Repeat | url=https://news.yahoo.com/first-next-gen-us-reactor-designed-avoid-fukushima-005203660.html | publisher=Live Science (hosted on Yahoo!) | accessdate=14. mai 2017}}</ref> men dets formann, Gregory Jaczko ga uttrykk for bekymringer etter Fukushima-ulykken, og sa «jeg kan ikke støtte utstedelse av denne lisensen som om Fukushima aldri har skjedd».<ref name=us12>{{cite news |author=Ayesha Rascoe |date=2012-02-09 |title=U.S. approves first new nuclear plant in a generation |url=http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |work=Reuters |accessdate=2017-03-20 |archivedate=2015-10-16 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151016223259/http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |url-status=yes }}</ref> Jaczko trakk seg i april 2012. En uke etter dette fikk Southern sin lisens til å begynne den store utbyggingen av de to nye reaktorene, men et dusin miljø- og antiatomkraftgrupper gikk til søksmål for å stoppe utvidelsen av Vogtle-anlegget. De hevdet at offentlighetens sikkerhet, samt erfaringer rundt miljøproblemene etter Fukushima-ulykken ikke har blitt hensyntatt.<ref>{{cite news |author=Kristi E. Swartz |date=2012-02-16 |title=Groups sue to stop Vogtle expansion project |url=http://www.ajc.com/business/groups-sue-stop-vogtle-expansion-project/H5GadCROyeGvZBL6o5c7BK/ |work=The Atlanta Journal-Constitution }}</ref> I juli 2012 ble saken avvist av Washington, DC Circuit Court of Appeals.<ref>{{Kilde www | forfatter= Pavey, Rob | url=http://chronicle.augusta.com/news-metro-business-latest-news-crime-courts/2012-07-12/court-rejects-legal-challenge-plant-vogtle?v=1342114200 | tittel= Court rejects legal challenge to Plant Vogtle construction license | besøksdato= 14. mai 2017 | utgiver= The Augusta Chronicle | arkiv_url= |arkivdato = 12. juli 2012}}</ref>

Land som Australia, Østerrike, Danmark, Hellas, Irland, Italia, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Portugal, Israel, Malaysia, New Zealand og Norge har ingen kommersielle atomreaktorer og har motsatt seg kjernekraft.<ref name=econ2011>{{cite news |date=2011-03-24 |title=Nuclear power: When the steam clears |url=http://www.economist.com/node/18441163 |work=The Economist}}</ref><ref name=gl2011>{{cite web |url=http://www.greenleft.org.au/node/47834 |title=Germany: Nuclear power to be phased out by 2022 |author=Duroyan Fertl |date=2011-06-05 |work=Green Left }}</ref> Flere andre land vil la sine atomkraftverk være i drift, og gir økonomisk støtte til forskning på kjernefysisk fusjon, inkludert EUs brede finansiering av International Thermonuclear Experimental Reactor ([[ITER]]).<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/4629239.stm |title=Science/Nature &#124; France gets nuclear fusion plant |publisher=BBC News |date=2005-06-28 |accessdate=2014-01-24}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |title=NCPST Homepage &#124; DCU |publisher=Ncpst.ie |accessdate=2014-01-24 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |archivedate=2009-03-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |arkivdato=2009-03-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2009-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090323151208/http://www.ncpst.ie/news-and-events/association_euratom_dcu.html |url-status=yes }}</ref>

Status når det gjelder militær bruk av kjernekraft er at den amerikanske marinens ubåtflåte som utelukkende består av atomdrevne fartøyer, per 2017 består av 71 fartøyer i tjeneste. To amerikanske atomubåter og rundt fire sovjetiske har gått tapt på sjøen. Den russiske marinen har for tiden (2016) 21 atomubåter i tjeneste. Totalt har åtte sovjetiske og russiske atomubåter gått tapt på havet. Dette inkluderer ubåten K-19 som fikk en reaktorulykke i 1961, noe som resulterte i åtte dødsfall og flere personer som ble eksponert for stråling.<ref name=NPS>{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/information-library/non-power-nuclear-applications/transport/nuclear-powered-ships.aspx | title= Nuclear-Powered Ships |author= |date=mai 2017 |publisher=World Nuclear | accessdate=15. mai 2017}}</ref> Den sovjetiske ubåten K-27 hadde en reaktorulykke i 1968 som resulterte i 9 drepte og 83 skadde.<ref name=johnston2007>{{cite web |url=http://www.johnstonsarchive.net/nuclear/radevents/radevents1.html |title=Deadliest radiation accidents and other events causing radiation casualties |author=Johnston, Robert |date=2007-09-23 |publisher=Database of Radiological Incidents and Related Events }}</ref> Dessuten sank ubåten K-429 to ganger, men ble hevet etter hver hendelse. Flere alvorlige kjernefysiske- og strålingsulykker har involvert hendelser med atomubåt.<ref name=timenuke>{{cite news |author=iPad iPhone Android TIME TV Populist The Page |url=http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |title=The Worst Nuclear Disasters |publisher=Time.com |date=2009-03-25 |accessdate=14. mai 2017 |archivedate=2013-08-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130826132324/http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |url-status=yes }}</ref><ref name=johnston2007/> I tillegg til dette er det flere andre land som har atomubåter og andre skip med atomreaktorer for militær og sivil bruk.<ref name=NPS/>