Redigerer Khmer-skrift (avsnitt)

== Tastatur ==
[[Fil:Keyboard Layout Khmer.png|thumb|400px|Tastatur for å skrive khmerskrift]]
Khmer-skrift skrives på et «modifisert [[Qwerty]]-tastatur», dette betyr at khmer-bokstavene, og vokalene er lagt til den tasten på et amerikansk qwerty-tastatur, der den latinske bokstaven har samme fonetiske verdi som seg selv. F.eks. er bokstaven ល (lo) på den samme tasten som L. På J-knappen har Khmer-tastaturet knappen «្»: Denne gjør at den neste konsonanten man skriver vil bli underskrevet den forstående konsonanten, ikke som et uavhengig tegn. Ettersom mellomrom brukes sjelden i khmerskrift, fungerer mellomromstasten bare hvis man holder nede [[shift]]-knappen – ellers har den ingen funksjon.

Legg merke til at alle sammensatte vokaler er på samme knapp: f.eks. ោ har begge komponentene på o-knappen. I motsetning til håndskrift, der man først ville skrevet េ og så ា, henholdsvis før og etter konsonanten (noe som kan være mulig på en datamaskin, avhengig av støtte), kan man skrive hele den sammensatte vokalen med ett enkelt trykk. Dette trykket kommer etter den konsonanten den sammensatte vokalen skrives om. Også vokaler som ikke er sammensatt, skrives ''etter'' den konsonanten de hører til, uavhengig av posisjonen de er i. Selv េ, som står ''foran'' den konsonanten den hører til, skrives ''etter'' denne, men vises likevel i rett posisjon. (Avhengig av systemet på datamaskinen, kan det være mulig å skrive en foran-skrevet vokal ''før'' den konsonanten den hører til, med det samme resultatet.)

I motsetning til andre tastaturer fra Sørøst-Asia, har khmer-tastaturet mange taster som er kombinert levende og dødtaster (sammenlignet med tastaturet for thai og laotisk skrift, der taster vanligvis er enten levende eller døde). Dette fordi khmer-tastaturet i sin nåværende utforming, først ble tatt i bruk sammen med datamaskiner, som gjør det mulig å kombinere levende og døde taster, sammenlignet med en skrivemaskin, der en tast må være enten levende eller død for begge funksjonene den har.

Det fantes skrivemaskiner for å skrive khmer, men disse var veldig vanskelige å bruke. For det første har khmer-skriftens bokstaver veldig varierende bredde (sammenlign រ og ណ), noe som gjør at noen bokstaver gjerne vil få et rart utseende, ettersom alle skal passe inn i et felt på en viss bredde. Andre problemer er at alle bokstavene i khmer-skriften kan komme i to former: vanlig og underskrevet. I tillegg til at hver konsonant-lyd representeres av to bokstaver – en i a- og en i o-serien. For å kunne skrive khmer, måtte altså hver konsonant ha to taster: En for den vanlige formen, og en for den underskrevne. Dette resulterte i skrivemaskiner med to «magasin» med typer, og ettersom man trengte tastene i henholdsvis det ene eller andre magasinet, måtte man rotere disse mellom dem. Dette gjorde jobben med å skrive khmer på en skrivemaskin nokså tung, ettersom typene ikke var sortert etter bruk, og man kunne i et ord ha bruk for typer fra begge magasin. Sånn sett, er det først ma datamaskinens inntog at man får et reelt alternativ til å skrive for hånd, ettersom en datamaskin lettere kan håndtere bokstaver med forskjellig bredde, og fordi det er mulig å bruke kombinasjonstaster (្) som gjør at man ikke trenger egne taster for underskrevne konsonanter.