Redigerer Khazarer (avsnitt)

===Konvertering til jødedom og forholdet til andre jøder===
[[Jødisk]]e samfunn hadde eksistert i greske byer ved kysten av [[Svartehavet]] siden klassisk tid. [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Cherson]], [[Sudak]], [[Kertsj]] og andre byer hadde jødiske samfunn. [[Anapa|Gorgippa]] og [[Samkarsh]] / [[Tmutarakan]] hadde kanskje en jødisk majoritet så tidlig som rundt [[670]]. De opprinnelige jødiske bosetterne ble etterfulgt av nye bølger innvandrere som flyktet fra [[antisemitisme|forfølgelse]] i [[Østromerriket]], fra [[Sassanidene]] i [[Iran|Persia]] (særlig under [[Mazdak]]opprørene),<ref>Levy 1999.</ref> og senere fra den [[islam]]ske verden. Jødiske kjøpmenn som [[Radhanitene]] drev regulær handel i khazarenes områder og kan ha utøvet en betydelig økonomisk og politisk innflytelse. På grunn av sin uklare opprinnelse og historie kan fjelljødene i eller nær khazarområdene ha alliert seg med eller blitt underlagt et overherredømme fra khazarenes side. Det er tenkelig at disse også hadde en betydning i konverteringen.
[[Fil:Old_World_820.png|thumb|right|400px|Verdenskart, ca. 820 e. Kr., som viser khazarriket i en større geopolitisk sammenheng.]]

På et gitt tidspunkt på [[700-tallet]], eller tidlig på [[800-tallet]], konverterte khazarenes kongefamilie og [[adel]] til jødedommen. Deler av den øvrige befolkningen fulgte etter. Det er uenighet om hvor utbredt denne konverteringen var. [[Ibn al-Faqih]] rapporterte på [[900-tallet]] at «hele khazarfolket er jøder». På tross av dette utsagnet mener de fleste forskerne at bare overklassen konverterte til jødedommen. Man finner støtte for dette i samtidens muslimske tekster. Senere arkeologiske utgravninger har imidlertid avdekket et utstrakt skifte i begravelsesskikkene. Omtrent på midten av 800-tallet begynte begravelser i Khazaria å bli preget av jødiske skikker. Bruken av gravgods forsvant nesten helt. Vitnesbyrd fra jordfestelser tyder på at omkring [[950]] var jødisk tro utbredt i alle lag av befolkningen i khazar-samfunnet.

Fortellinger i [[Kuzari]], skrevet av [[Yehuda Halevi]], gir detaljerte og moralske begrunnelser for konverteringen. Noen forskere har antydet at grunnen til konverteringen delvis var diktert av politisk hensiktsmessighet for å oppnå en grad av nøytralitet: Khazarriket befant seg mellom økende befolkningsgrupper som muslimene i øst og kristne i vest. Begge religioner anerkjente jødedommen som en forløper som fortjente en viss respekt. Hva som er den nøyaktige dato for konverteringen er sterkt omtvistet. Den kan ha funnet sted så tidlig som omkring år 740 eller så sent som på midten av 800-tallet. Nyoppdagete [[numismatikk|numismatisk]]e funn antyder at jødisk tro var etablert som statsreligion omkring [[830]], og [[Kyrillos]] (som besøkte Khazaria i [[861]]) oppfattet ikke khazarene som jøder. Khagan i denne perioden, Zakarias, hadde hebraisk-bibelsk navn. Enkelte kilder fra middelalderen oppgir navnet på den [[rabbi]] som overvåket khazarenes konvertering som [[Isaac Sangari]] eller [[Yitzhak ha-Sangari]].

Den første jødiske khazarkongen het [[Bulan (Khazar)|Bulan]] som betyr «[[elg]]», selv om enkelte kilder oppgir hans navn som det hebraiske ''Sabriel''. En senere konge, [[Obadiah (Khazar)|Obadiah]] som styrket jødedommen, inviterte rabbier til landet og bygget [[synagoge]]r. Jødiske skikkelser som [[Saadia Gaon]] omtalte khazarene i positive vendinger mens de hudflettes i samtidige [[karaitiske]] skrifter som «bastarder». Det er derfor lite trolig at de antok karaismen som (slik som [[Avraham Firkovich]]) har foreslått.

Khazarene nøt godt av forbindelsene med jødene i [[Levanten]] og [[Iran|Persia]]. De persiske jødene, håpet for eksempel at khazarene skulle lykkes i å erobre kalifatet.<ref>[[Harkavy]], i Kohut Memorial Volume, side 244.</ref> Den høye anseelsen som khazarene nøt blant jødene i Orienten fremgår av en søknad til dem på arabisk. I arabiske kommentarer til [[Jesaja]] på  [[arabisk]] som av enkelte tilskrives [[Saadia Gaon]] og av andre til [[Benjamin Nahawandi]], angående [[Jesaja|Jes.]] 48,14: «Slik elsket Herren ham.» 

«Dette», hevder kommentatoren, «viser til khazarene, som vil gå og ødelegge [[Babylon|Babel]]» (med andre ord, [[Babylon]]), et navn som ble brukt om arabernes land.<ref>Harkavy in «Ha-Maggid». 1877, side 357.</ref> Fra khazar-korrespondansen er det tydelig at to spanske jøder, Judah ben Meir ben Nathan og Josef Gagris, med hell har bosatt seg i Khazaria. Saadia, som var godt kjent med khazarenes land, nevner en viss Isaac ben Abraham som hadde flyttet fra [[Sura (by)|Sura]] til Khazaria.<ref>Harkavy, i ''Kohut Memorial'' bind, side 244.</ref>

Tilsvarende så khazarherskerne på seg selv som beskyttere av den internasjonale jødedom (korrespondanse med utenlandske jødiske ledere mellom khazarenes hersker [[Josef (Khazar)|Josef]] og den spanske rabbi [[Hasdai ibn Shaprut]] er bevart). De var kjent for å ta igjen mot muslimske eller kristne interesser i Khazaria for jødeforfølgelser i utlandet. [[Ibn Fadlan]] forteller at rundt [[920]] mottok khazarherskeren informasjon om at muslimer hadde ødelagt en synagoge i området [[Babung]] i [[Iran]]. Han beordret at [[minaret]]en i moskeen i hans hovedstad skulle ødelegges og [[muezzin]]en henrettes. Han erklærte videre at han ville ha lagt alle moskeene i landet øde, om han ikke hadde fryktet at muslimene i sin tur ville ødelegge alle synagogene i deres egne land.