Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Tvungen forening ====
Brødrene Karl og Karloman opprettholdt et lunkent forhold sammen, holdt sammen ved deres mor [[Bertrada av Laon|Bertrada]]. I 770 signerte Karl en avtale med hertug Tassilo III av Bayern og giftet seg med en prinsesse fra Lombardia kjent under navnet Desiderata,<ref>Selv om hun er vanligvis referert til som Desiderata er det teoretisert at navnet er avledet fra en skrivefeil i en kopi fra 1800-tallet av Monumenta Germaniae Historica hvor en stor D i ''desideratam filiam'' (latin for «ønsket datter») og denne feilen ble sammensatt fra en språklig [[Tilbakedannelse (lingvistikk)|tilbakedannelse]] til Desideria, et mer sannsynlig navn (en hunkjønnsform av Desiderius, farens navn), eller oversatt (som til fransk, Désirée). På italiensk foretrekkes varianten Ermengarda, jf. Bertolini, Ottorini: [http://www.treccani.it/enciclopedia/ermengarda_(Enciclopedia-Italiana) «Ermengarda»], ''Treccani.it''.</ref> datter av kong Desiderius av Lombardia. Grunnet var neppe av kjærlighet, men for at Karl ville danne en allianse som omringet Karloman. Selv pave [[Stefan III]] motsatte seg ekteskapet, fant han lite å frykte fra en allianse mellom Frankerriket og Lombardia.

Mindre enn et år etter bryllupet forkastet Karl sin hustru og den avviste Desiderata måtte vende tilbake til sin fars hoff i Lombardia. Ekteskapet ble annullert i 771. De hadde ingen barn og hennes videre skjebne er ukjent. I henhold til Einhard: «Ingen visste hvorfor, men han sendte vekk sin hustru etter kun ett år.»<ref name="Bauer_374">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', W.W. Norton, s. 374</ref> Desiderius ble rasende, og var mer enn villig til å gå i allianse med Karloman. Isteden giftet Karl seg med et pikebarn fra [[Schwaben]], den 13 år gamle Hildegard, datter av grev [[Gerold av Anglachgau]], og den framtidige mor til hans sønn [[Ludvig den fromme]]. Årsaken kan ha vært at hennes far hadde omfattende besittelser i herredømmet til Karloman, og denne alliansen var viktig for Karl den store da det kunne forsterke hans posisjonen øst for [[Rhinen]] og knytte adelen i Alamannia på hans side.<ref>Matthias Becher (1999): ''Karl der Große'', München, s. 108.</ref> Men før det brøt ut krig mellom brødrene døde Karloman den 4. desember 771 i [[Samoussy]], nord i dagens Frankrike. Det skjedde brått og svært passende for Karl. Tilsynelatende av naturlige årsaker, oppgitt som en alvorlig neseblødning.<ref>Chamberlin, Russell ([1986] 2004): ''The Emperor Charlemagne'', The History Press, s. 70</ref><ref>Story, Joanna (Januar 1999): «Cathwulf, Kingship, and the Royal Abbey of Saint-Denis», ''Speculum'' '''74'''(1), s. 1–21</ref> Karlomans enke Gerberga flyktet til Desiderius’ hoff med sine sønner for beskyttelse. Karl den store var nå enehersker av det forente Frankerriket.