Redigerer Kai Holst (avsnitt)

=== Selvmord eller mord? ===

{{Tekstboks
|overskrift=Milorg om Kai Holsts død
|«På grunn av den sensasjon som er oppstått om Kai Holsts død, vil vi etter at svensk og norsk politis inngående undersøkelse er foretatt, gi nedenstående redegjørelse:<br />
Kai Holst kom meget tidlig inn i arbeidet med oppbyggingen av hjemmestyrkene. Han var knyttet til Sentralledelsen, hvor hans virke var av uvurderlig betydning. Hans sterke og fine karakter, hans mot, klare intelligens og vinnende vesen gjorde han usedvanlig vel skikket til dette arbeid. I 1943 ble han beordret til å forlate landet, etter at han var blitt sterkt ettersøkt av Gestapo.<br /> 
I Sverige ble han straks ansatt ved den norske legasjon i Stockholm, hvor han fortsatte sitt fremragende arbeid til støtte for hjemmestyrkene.<br /> 
Da freden kom, var det naturlig at han fikk et ansvarsfullt virke i forbindelse med avviklingen av det store apparat som var bygd opp i Sverige.<br /> 
Under hele frihetskampen satte Kai Holst alle krefter til. Han arbeidet dag og natt uten tanke på seg selv, og uten å ta hensyn til at han hadde gjennomgått en svær sykdom som han nok hadde overvunnet, men som hadde gitt ham et sterkt fysisk handikap. Når han allikevel klarte det voldsomme arbeidspress gjennom flere år, skyldes det den tilfredsstillelse han følte ved å yte det ytterste.<br /> 
Man har kunnet følge Kai Holst fra dag til dag, og i den aller siste periode fra time til time, og kan på grunnlag herav konstatere at der ikke er funnet noe holdepunkt for den antagelse at der foreligger noe mord. Heller ikke er det funnet noe som tyder på at han - selv få minutter før sin død - hadde planer om å berøve seg selv livet, og noe motiv for en slik handling kan man ikke se at han har hatt. Alle hans disposisjoner viser tvertimot at han regnet med å leve videre. Dette stemmer også med det inntrykk de av hans bekjente fikk som talte med ham i den siste tid, - også under hans siste reise fra Norge tilbake til Sverige.<br /> 
I de siste uker og dager under og etter kapitulasjonen, fikk det arbeidspress Kai Holst hadde, en slik grad av intensitet at det oversteg hva et menneske kunde klare. Han slet seg ut i kampen for landets frigjøring.

[[Olaf Helset]]  [[Carl Semb]]  [[Michael S. Hansson]]<br />
Oslo, den 19. juli 1945»<ref>Pryser 1994, s. 111-112, opprinnelig ''Aftenposten'', 21. juli 1945</ref>|align=right}}

Holsts familie, og mange av hans venner og kolleger i motstandsbevegelsen (blant dem [[Hans Ringvold]] og [[Erik Myhre]]), avviste påstanden om selvmord og mente at Holst hadde blitt myrdet.<ref name="Njølstad2008_285"/><ref name="Svik159">Pryser 2010, s. 159</ref><ref group="note">«Også en rekke andre venner og medarbeidere av Holst fra krigens dager avviser selvmords-hypotesen som 'vås'. [[Sveriges politi|Det svenske politiet]] viste liten evne eller vilje til å oppklare saken, hevder de.», Pryser 1994, s. 105</ref><ref group="note">«At Holst ble likvidert som følge av hva han oppdaget på Lillehammer, mener også en rekke av Holsts venner fra motstandsbevegelsen under krigen. Flere sier som Otto Paus at de ble advart mot å prøve å finne ut av dødsfallet.», Pryser 2010, s. 183</ref><ref group="note">«Pensjonert general Ole Otto Paus uttalte til ''Dagbladet'' 28.9.94: - Kai Holst ble helt opplagt drept. Det kan jeg avlegge salighetsed på.», Haavardsholm 1995, s. 55</ref> Blant teoriene kolleger og venner la frem om mulig mord var fellesnevneren likvidering av utenlandsk etterretningstjeneste, tysk, svensk, sovjetisk eller amerikansk.<ref name="Njølstad2008_285"/> Saken Holst ble så mye omtalt i pressen at ledelsen for Milorg gikk ut med en redegjørelse i avisen ''[[Aftenposten]]'' i juli 1945.<ref name="VarmKald111-112">Pryser 1994, s. 111-112, opprinnelig ''Aftenposten'', 21. juli 1945</ref>

Kai Holsts død bidro også til en bekymring for sikkerhetssituasjonen norske myndigheter allerede hadde etter den tyske kapitulasjonen. Det var frykt for at innbitte nazister ville gå i dekning og utføre væpnede hevnaksjoner. Grunnet samarbeid med okkupasjonsmyndighetene var over 2000 av totalt 5500 politifolk suspendert i påvente av [[det norske landssvikoppgjøret]].<ref name="Njølstad2008_285"/>