Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

=== Krigen i Italia, andre fase, 541–554 ===
Mens de militære anstrengelsene ble rettet mot Østen endret situasjonen i Italia seg til det verre. Under deres  konger [[Ildibad]] og [[Erarik]] (begge myrdet i 541) og deretter [[Totila]], lyktes  østgoterne med en rekke gjenerobringer. Etter en seier ved [[Faenza]] i 542 gjenerobret de viktigste byene i det sørlige Italia og hadde snart kontrollen over nesten hele Den italienske halvøya. Belisarius ble sendt tilbake til Italia sent i 544, men hadde utilstrekkelig med soldater. Uten noen framgang ble han avløst fra sin kommando i 548. I løpet av  denne perioden skiftet Roma eier tre ganger, først erobret og avfolket av østgoterne i desember 546, deretter gjenerobret av østromerne i 547, og deretter tatt på nytt av østgoterne i januar 550. Totila plyndret også [[Sicilia]] og angrep den greske kysten.

Til sist stilte Justinian en styrke på rundt 35 000 mann (2000 ble skilt ut for å angripe vestgotiske Spania) under kommando av Narses.<ref>Norwich, J.: ''Byzantium: The Early Centuries'', s. 251</ref> Hæren nådde Ravenna i juni 552 og beseiret østgoterne avgjørende i [[slaget ved Busta Gallorum]] i fjellkjeden [[Appenninene]].  Under slaget ble østgoternes konge Totila drept. Etter et andre slag ved Mons Lactarius i oktober samme året ble motstanden til østgoterne endelig knekt. I 554 ble en storstilt [[Frankere|frankisk]] invasjon beseiret ved [[Casilinum]], og Italia var sikret for imperiet, selv om det tok Narses ytterligere flere år å erobre de gjenværende gotiske borgene. Mot slutten av krigen var Italia besatt av en hær på 16 000 mann.<ref>Norwich, J.: ''Byzantium: The Early Centuries'', ss. 233</ref> Gjenerobringen av Italia kostet imperiet rundt 300 000 pund med gull.<ref>Se Lee (2005), s. 125 ff.</ref>