Redigerer Jules Verne (avsnitt)

== Vurdering av Jules Verne ==
[[Fil:Jules Verne Algerie.jpg|thumb|Karikatur, inspirert av «En verdensomseiling under havet»]]
Jules Vernes kombinasjon av sjarm og absurditeter er presist oppsummert av [[Uno Asplund]]:

:''Hans romaner ga ham ikke noen litterær anerkjennelse blant de store, men i dem skimter man poeten, som med  beundring og ærefrykt konstaterer at han befinner seg i den vidunderligste av verdener, mitt i den tekniske kultur som åpner uante vyer mot  fremtiden. Slik dikter han sine hymner til dampens, elektrisitetens, mikroskopets og teleskopets lovprisning.''<ref>Asplund, Uno: ''Jules Verns underbara resor''. Gøteborg, 1973. Side 36.</ref>

Ikke minst gjelder Asplunds karakteristikk for ''Den hemmelighetsfulle øya''. Boka er ingeniøralderens robinsonade, en teknologisk oppdatert versjon av [[Robinson Crusoe]], 155 år etter. ''Den hemmelighetsfulle øya'' er en vellykket syntese av to tanker. For det første er øya et uttrykk for gutteparadiset, frilek-området. For det andre fremskrittsoptimisme og ingeniørdyrkelse. Verne lot på ingen måte fantasien løpe løpsk, han benyttet vitenskapens stand på den tiden. Han ruget så ofte og lenge over vitenskapelige bøker og tidsskrifter i bibliotekene at hans kone skal ha beklaget seg over ham. Det var likevel ikke kun hans kone som kunne være kritisk. Den norske fysikeren og forfatteren [[Eirik Newth]] har skrevet at «De handlingsmettede fortellingene (til Verne) er spekket med faktaopplysninger som forfatteren gjør lite eller intet for å omskrive.»

Vernes tendens til å inkludere fakta som har liten eller ingen relevans for selve historien kan oppfattes som noe distraherende og fremstår som uvant for de fleste moderne lesere, som i følgende passasje fra «En verdensomseiling under havet»: ''Den delen av verden som er dekket av vann er 363&nbsp;500&nbsp;000 km² stor. Havets flytende masse har et volum på 14&nbsp;300&nbsp;000&nbsp;000 km³. I kuleform ville denne massen ha et gjennomsnitt på 297 km og en vekt på 14&nbsp;300&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000 tonn.''

Mange av Jules Vernes bøker bruker teknikk fra en tenkt framtid. I ''En verdensomseiling under havet'' fra 1870 spiller en undervannsbåt hovedrollen. Ubåter var oppfunnet på Vernes tid, men det var utenkelig at datidens ubåter skulle kunne seile tusenvis av kilometer under vann eller kunne drives av selvforsynt energi, slik «Nautilus» gjorde i Vernes bok. Det gikk 80 år før slike ubåter oppsto i virkeligheten. Navnet «Nautilus» er derimot blitt synonymt med ubåter, skjønt det er noe urettferdig overfor [[Robert Fulton]] som 70 år før Vernes roman arbeidet med et aldri sluttført ubåtprosjekt ved samme navn.

Verne hadde store kunnskaper om vitenskap, natur og teknikk, og dette var til stor hjelp i skrivingen hans. Han bygde på tekniske ideer som lå i luften, og etter hans død fant man rundt 25&nbsp;000 mapper med systematiske utklipp og notater i arbeidsværelse. Hans evne til å dramatisere var større enn den tilsvarende til å forstå dem. Han må først og fremst leses som en spenningsforfatter, ikke som spåmann om framtiden. I boken ''En ferd til Månen'' skal tre forskere skytes opp til Månen med en kjempekanon. Kanonkulen ble skutt opp fra Florida, der de virkelige månerakettene faktisk ble skutt opp 100 år senere. Verne hadde flaks da han gjettet på Florida, men stort sett var hans forutsigelser basert på det han hadde lest. Teknikken var forøvrig umulig. Akselerasjonen i kanonkulen ved utskytning ville ha drept de tre momentant om det var forsøkt i virkeligheten.

Han blir gjerne karakterisert som en foregangsmann innenfor [[science fiction]], men det er overdrevet. Han startet ingen ny retning, men befant seg i en bred tradisjon hvor særlig [[Daniel Defoe]] sto sentralt. En nyoppdaget, men ufullført bok het faktisk ''L'oncle Robinson'' (''Onkel Robinson''), og er forfatterens første utkast til hans store "robinsonade": ''Den hemmelighetsfulle øya''. Senere skrev Verne ytterligere et antall robinsonader, både lagt til tropiske og mer kjølige farvann. Den amerikanske forfatteren [[Edgar Allan Poe]] var også en meget viktig inspirasjon for Verne. En av Poes noveller, «The Balloon Hoax», var den direkte foranledningen til Vernes første roman, og han fullførte et av Poes uferdige romanutkast, «The Narrative of Arthur Gordon Pym», i «Le sphinx des glaces» (1897).

Jules Vernes storhet ligger i hans sannsynliggjøringen av tenkt teknikk, foruten det narrative miljøet og atmosfæren rundt disse, og ikke i hvilken grad teknikken var reell eller ikke. Allerede som ung trakk Verne opp retningen for sitt forfatterskap: å dramatisere geografi like effektivt som [[Alexandre Dumas]] hadde dramatisert historie.

=== Jules Verne minnes ===
Jules Verne er og har vært aktuell ved flere anledninger, også i de senere år:
* I 2011 var det 150 år siden Jules Verne besøkte Norge på sin andre utenlandsreise, like før hans gjennombrudd som forfatter. I den anledning er det opprettet et eget [http://www.jules-verne.no norsk Jules Verne-nettsted]. Her finnes en artikkelsamling om de av Vernes bøker som omtaler Norge, og ellers mange detaljer om forfatterens norgesreise i 1861.
* 100 års markering for Jules Vernes bortgang i Amiens, Frankrike. "Le centenaire mondial 2005 – Rencontres internationales à  Amiens".
Symposium hvor 2 representanter fra Norsk Jules Verne Selskap var eneste skandinaviske deltagere. 
* Jules Verne-utstillingen i Bergen i 2005, som ble åpnet av den franske ambassadøren, var Frankrikes bidrag til 100-års markeringen for Norges uavhengighet.
* Jules Verne har også blitt minnet av Den europeiske romfartsorganisasjonen [[ESA]], ved at «Jules Verne», den første av ESAs ATV (''Automated Transfer Vehicle'') forsyningsfartøyer, ble skutt opp i 2006.
* Restauranten på platået i [[Eiffeltårnet]] i [[Paris]] bærer navnet «Le Jules Verne». Også i [[Berlin]] kan en finne en restaurant som er oppkalt etter Jules Verne