Redigerer Johan Sebastian Welhaven (avsnitt)

== Universitetslektor og professor ==
Welhaven ble i 1840 konstituert som lektor i filosofi ved Universitetet i Christiania. Fast ansettelse fikk han i 1843. Det sto strid om hans utnevnelse. Welhaven hadde ikke engang fullført sin teologiske embetseksamen, og hadde heller ikke publisert noe arbeide av filosofisk art. Henrik Wergeland søkte også på stillingen. Han hadde fullført teologisk embetseksamen og hadde forfattet det store dramatiske verket ''Skabelsen Mennesket og Messias''. Wergelands kandidatur ble vraket. Ti av vurderingskomiteens medlemmer forkastet Welhavens kandidatur, mens et mindretall på tre foreslo ham utnevnt. De vektla hans dikteriske forfatterskap som lå «på et høit nivå og vidnet om filosofisk ånd, en intelligens med overblikk og evne til å diskutere problemer utfra prinsipielle synspunkter».

En av de tre, hans medarbeider fra ''Vidar''-perioden, P.A. Munch, skrev et varmt forsvar på hele tolv sider for Welhaven. Det er sannsynlig at dette virket sterkt. Etter en del videre diskusjon ble Welhaven ansatt på prøve «for å bevise sin duelighed». I 1846 ble han utnevnt til professor i filosofi. Også denne utnevnelsen vakte en del strid, men av bagatellmessig omfang, sammenlignet med utnevnelse til lektor seks år tidligere.

Hans venn Halfdan Kjerulf var til stede en gang Welhaven holdt et foredrag over temaet «Sagaoldets betydning for Norges aandelige liv og om Norges overordnede Stilling i dette fjerne Old». Kjerulf sa etter foredraget:

:''Aldrig har Welhaven talt saa ypperligt, idetmindste aldrig saa varmt og begeistret. De improviserede Ord formede sig under Geniets Magt til de herligste, skjønneste Perioder, og det straalede Beundring paa alles Ansigter.''<ref>Kjerulfsitatet mangler referanse</ref>

Som litteraturhistoriker er Welhaven kjent for avhandlinger om [[Petter Dass]] og [[Johannes Ewald]].