Redigerer Jødisk mytologi (avsnitt)

== Forbindelser til hedensk mytologi ==
En del [[komparativ mytologi|komparative mytologer]] mener at jødisk mytologi har tatt til seg elementer fra hedensk mytologi selv om jødene motsto hedensk dyrkelse i seg selv.<ref>Armstrong, s. 96; McGinn, s. 23-24</ref> Om jødedommen faktisk absorberte hedensk forestillinger eller ikke, inneholder jødiske [[myte]]r likheter med myter fra andre kulturer.

=== Syndeflod ===
[[Fil:Noah mosaic.JPG|right|thumb|Noah slipper ut en due fra arken. Kristen mosaikk i Basilica di San Marco, [[Venezia]].]]
Den hebraiske fortellingen om [[Noahs ark]] og oversvømmelsen har likheter med oldtidsfortellinger om oversvømmelser fortalt verden over. En av de nærmeste paralleller er [[Mesopotamisk mytologi|den mesopotamiske myten]] om en verdensoversvømmelse, nedtegnet i [[epos]]et om [[Gilgamesj]]. I den hebraiske Bibelens fortelling om syndefloden (''Første Mosebok'' 6:5-22), beslutter Gud å oversvømme verden og begynne på nytt på grunn av menneskenes synder. Noah blir advart av Gud og bedt om å bygge en ark, og befaler ham å ta med seg i arken minst to av alle slags dyr, sammen med sin familie. Floden kommer og dekker verden. Etter 40 dager sender Noah en [[ravn]] for sjekke om vannet har begynt å synke, deretter en [[due]]; etter å ha forlatt skipet gir Noah et offer til Gud som luktet som «den behagelige duften»<ref>Bibelen.no: [http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=8 Første Mosebok, Kapittel 8, 20] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=8 |date=20070810053035 }}</ref> og lovte å aldri mer ødelegge jorden med vann igjen, – og skapte [[regnbue]]n som et symbol på dette løftet. 

Tilsvarende i det mesopotamiske epos ''Gilgamesj''<ref>''The Epic of Gilgamesh'', s. 108-113</ref> forstyrrer menneskenes travelhet gudene som bestemmer seg for å sende oversvømmelse over dem. Advart av gudene bygger en mann ved navn [[Utnapishtim]] en båt og tar med seg sin familie og dyr av alle slag ombord. Etter oversvømmelsen sender Utnapishtim en due, deretter en [[svale]], og så en ravn for å sjekke om vannet har sunket. Etter å ha gått fra borde gir Utnapishtim et offer til gudene som lukter som «den søteste lukt» og de angrer på deres valg av å sende oversvømmelsen.

En annen oldtidsmyte om en oversvømmelse er den [[hindu]]istiske fortellingen om fisken Matsya. I henhold til denne fortellingen<ref>Engelsk oversettelse av den hinduistiske hellige skriften ''Matsya'' 1:11-35 i ''Classical Hindu Mythology'', s. 71-74</ref> tar guden [[Vishnu]] form som en fisk og advarer stamfaren [[Manu (hinduisme)|Manu]] om en kommende oversvømmelse. Han forteller Manu å ta med seg alle skapninger på jorden i en båt. I motsetningen til den bibelske og mesopotamiske oversvømmelsen er ikke denne oversvømmelsen en unik hendelse som kommer på grunn av guddommelig valg; isteden er det en hendelse av destruksjon og gjenskapelse i universet som skjer med faste mellomrom i hinduistisk mytologi.

=== Tvekampmyten ===
[[Image:Destruction of Leviathan.png|right|thumb|''Ødeleggelsen av [[Leviatan]]'', [[Jesajaboken]] 27,1., en gravering av [[Gustave Doré]] fra [[1865]]. Dette sjøuhyret var nevnt 6 ganger i den hebraiske Bibelen.]]
Mange av hebreernes hedenske naboer hadde en myte om en [[tvekamp]] mellom den gode gud som bekjempet [[kaos]]ets [[demon]]er; et eksempel er den babylonske [[Enuma Elish]].<ref>McGinn, s. 23</ref> I henhold til historikeren Bernard McGinn har tvekampmyten påvirket jødisk mytologi. Myten om Hashems triumf over [[Leviatan]] (et uhyre og et symbol på kaos) har form av en tvekampmyte.<ref name="McGinn, s. 24">McGinn, s. 24</ref> I tillegg mener McGinn at hebreerne anvendte motivet tvekampen til forholdet mellom Gud og [[Satan]]: opprinnelig en underordnet ved Guds hoff, utpekt til fungere som menneskehetens «anklager» (satan betyr «å motsette seg»), utviklet Satan seg til et vesen med «et tilsynelatende uavhengig rike for virksomheter som en kilde for ondskap» – ikke lenger Guds underordnete, men hans motstander i en kosmisk kamp.<ref>McGinn, s. 23-25</ref>

Selv fortellingen om utvandringen (''[[Andre Mosebok]]'') viser påvirkninger. McGinn mener at «Sjøens sang» som hebreerne sang etter å ha sett Gud drukne den [[egypt]]iske hæren i [[Rødehavet]] innbefatter «motiver og språk fra tvekampmyten brukt for å framheve betydningen av den grunnleggende hendelsen i Israels religiøse identitet: kryssingen av Rødehavet og befrielsen fra farao»<ref name="McGinn, s. 24"/>. Likeledes noterer Armstrong likheten mellom hedenske myter hvor gudene «deler sjøen i to når de skaper verden» og fortellingen om utvandringen fra Egypt hvor Moses deler Rødehavet – «skjønt hva som blir brakt inn i væren i Exodus er ikke et kosmos, men et folk».<ref name="Armstrong, s. 96">Armstrong, p. 96</ref> Uansett, motiv med Gud som «den himmelske kriger» som kjemper på [[Israel]]s side er opplagt tilstede i ''Sjøens sang'' (''Andre Mosebok'', 15). Dette motivet er tilbakevendende i poesien i de hebraiske skriftene (I [[Samuelsbøkene]] 2; [[Sakarjas bok]] 9:11-16;14:3-8).

=== Andre forbindelser med annen mytologi ===
En fortellingen i første Mosebok ([https://web.archive.org/web/20070810053024/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=6 6:4]<ref>«På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne»</ref>) om kjemper kan også muligens ha en opprinnelse fra hedensk mytologi. I henhold til denne fortellingen hadde gudene, «gudesønnene», en gang sin opprinnelse på jorden, ble inngiftet med menneskene og produserte ''[[nefilim]]'', «veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne». Jødisk tradisjon i henhold til disse guddommelige vesener ser på dem som onde [[Engel|engler]].<ref>McGinn, s. 25</ref> Men denne myten kan være et fragment fra hedensk mytologi om guder som får barn med mennesker for å skape helter.<ref>Se fotnoteforklaring i om ''Genesis'' 6:1-4 i ''The New American Bible'', St Joseph Edition</ref>

[[Joseph Campbell]] noterte at fortellingen om det forbudte treet i [[paradis|Paradiset]] er et eksempel på et motiv som er «svært populær i eventyr, kjent for studenter av folkeminne som ''Den forbudte tingen''».<ref>Campbell, s. 109</ref> Et annet eksempel om ''Den forbudte tingen'', se det russiske eventyret [[Bash Chelik]] hvor helten blir forbudt å åpne en bestemt død, men han åpner den uansett og således slipper løs en kjeltring. En parallell er den klassiske fortellingen om [[Pandora|Pandoras eske]] som eksisterte i [[antikken]]s [[gresk mytologi|greske mytologi]].