Redigerer Hordfast (avsnitt)

===Kostnader til anlegg og drift===
Anleggskostnadene ble i 2013 anslått til 19 milliarder, mens kostnadene i 2016 ble anslått til 43 milliarder kroner. Til 2019 var det brukt over 500 millioner kroner til planlegging og til 2021 ventes ytterligere 900 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/kurt-oddekalv-har-kjempet-mot-hordfast-siden-1992_-_-prosjektet-er-forkastelig-1.14602961|tittel=Kurt Oddekalv har kjempet mot Hordfast siden 1992: – Prosjektet er forkastelig|besøksdato=2019-06-29|forfattere=|dato=2019-06-25|fornavn=Tom Arne|etternavn=Moe|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Prislappen for timene og årsverkene med planleggingen av Hordfast har allerede passert en halv milliard kroner. Frem til 2021 skal det brukes nye 900 millioner.}}</ref> Hordfast regnes som den dyreste delen av Ferjefri E39-planen.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av anleggskostnadene for prosjektet (investeringen) og fremtidige kostnader til vedlikehold og oppgradering. Forsker Morten Welde ved TØI skriver at det er stor usikkerhet om kostnadsberegningene, og at kostnadene ved slike prosjekter ofte blir betydelig høyere enn antatt på planleggingstidspunktet.<ref>{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|tittel=Ingen selvfølge at ferjefri E39 bør gjennomføres - Samferdsel|besøksdato=2017-06-24|forfattere=Welde, Morten|dato=10. mai 2016|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729171551/https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|url-status=død}}</ref> Samferdselsprosjektene opererer med en usikkerhet i kostnadsanslagene på &plusmn; 40 %, og Welde mener de fleste prosjektene blir dyrere enn først antatt. Ifølge [[Norconsult]] er kostnadsøkninger i norske samferdselsprosjekter ofte et resultat av at ambisjonene for, eller omfanget av, prosjektet økes fra idéstadiet til gjennomføring. Når planlegging og diskusjoner har pågått lenge, er det ifølge Norconsult vanskelig for [[Stortinget]] å si nei, selv om kostnadene har økt betraktelig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norske vegprosjekt endres over tid|avis=rbnett.no|url=http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|besøksdato=2017-06-27|etternavn=Blindheim|fornavn=Sindre|dato=2017-01-10|språk=norsk|arkiv-dato=2017-01-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170113010615/http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|url-status=yes}}</ref> Ifølge Norconsult kan lave kostnadsanslag i en tidlig fase skyldes ukjente grunnforhold, tiltak for å redusere miljøkonsekvenser og ringvirkninger på sideveinettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Derfor blir de store veiprosjektene dyrere enn planlagt|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/derfor-blir-de-store-veiprosjektene-dyrere-enn-planlagt/348604|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juni 2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> 

I utredning om bompengebidrag til E39 Hordfast (upublisert) er kostnaden for prosjektet anslått til 25 milliarder kroner.{{tr}}

Kostnadene ble i 2013 anslått til 19 milliarder, i 2016 ble kostnadene anslått til 43 milliarder kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vi må vurdere å gjøre Hordfast enklere|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vi-ma-vurdere-a-gjore-hordfast-enklere-1.12868665|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=23. mars 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny kostnadssprekk for Hordfast - 43 milliarder kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/ny-kostnadssprekk-for-hordfast---43-milliarder-kroner-1.13044553|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juli 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> [[Transportøkonomisk institutt]] (TØI) konkluderte i 2013 med at Hordfast er marginalt ulønnsomme i TØIs analyse. [[Rogfast]] var den eneste strekningen på E39 som var samfunnsøkonomisk lønnsom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ferjefri E39 slaktes i ny rapport|avis=Nettavisen|url=http://www.nettavisen.no/na24/ferjefri-e39-slaktes-i-ny-rapport/3693320.html|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Blaker|fornavn=Magnus|dato=2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Bruk E39-pengene til bedre formål|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/valg2013/_-bruk-e39-pengene-til-bedre-formal-1.11290083|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=13. oktober 2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

[[Bømlafjordtunnelen]] har 8 % stigning mot 5 % som er EUs grense og den mangler rømningsveier. Hordfast og ferjefri E39 vil trolig føre til så stor økning i trafikken at det blir nødvendig med en ny tunnel under [[Bømlafjorden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vegdirektoratet_-ferjefri-e39-krev-bygging-av-ny-undersjoisk-tunnel-1.14735626|tittel=Vegdirektoratet: Ferjefri E39 krev bygging av ny undersjøisk tunnel|besøksdato=2021-09-09|dato=2019-10-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/dette-har-ingen-i-verda-klart-a-byggje-_-no-kan-den-forste-royrbrua-komme-pa-stord-1.15331516|tittel=Dette har ingen i verda klart å byggje – no kan den første røyrbrua komme på Stord|besøksdato=2021-09-09|dato=2021-01-20|fornavn=Julianne Bråten|etternavn=Mossing|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

For å redusere budsjetterte kostnader (til 37,7 milliarder kroner) har Statens vegvesen tatt utgangspunkt i 20 meter veibredde. Mens i det praktiske planarbeidet og regulering tar de utgangspunkt i 23 meter bredde. Økt bredde kan bli opp mot 8 % dyrere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/pris-pa-fergefri-e39-er-beregnet-ut-fra-_feil_-veibredde-1.15718545|tittel=Pris på fergefri E39 er beregnet ut fra «feil» veibredde|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-11-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Gigantveiprosjektet Hordfast kan gå på en pengesmell. For prislappen er beregnet ut fra en tre meter smalere vei enn det Statens vegvesen planlegger å bygge.}}</ref>

I Norge er standard 4-felts motorvei 23 meter bred, mens en smal variant av samme er 20 meter. En 2/3-felts vei er i gjennomsnitt 13,5 meter når det er forbikjøringsfelt minst hver 10. kilometer. I 2019 ble normal kostnad i Norge for 2/3-felts vei (med midtdeler og dimensjonert for 90 km/t) anslått til 175.000 kroner/meter, mens firefelts motorvei typisk koster 300.000 kr/m (dimensjonert for 100 km/t eller mer). Dimensjonering til 100 km/t krever rettere trase og doble tunnelløp, noe som gir stor kostnadsøkning samtidig som nytten i form av spart tid er liten. Ifølge Vegvesenets egne analyse har 2/3-felts vei høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn 4-felts vei opp til 15.000 ÅDT.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/slik-bor-norske-hovedveier-bygges-br/517350|tittel=Slik bør norske hovedveier bygges|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-23|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|tittel=Vegvesenet: Firefeltsveier i områder med lav trafikk koster hundretalls milliarder ekstra|besøksdato=2023-11-24|dato=2019-10-25|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2023-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231124165555/https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/strid-om-fartsgrensen-formidabelt-mye-a-spare-pa-90-km-t-framfor-110-km-t-br/517270|tittel=Strid om fartsgrensen: – Formidabelt mye å spare på 90 km/t framfor 110 km/t|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-16|fornavn=Tia|etternavn=Karlsen|verk=Tu.no}}</ref>