Redigerer Heraklit (avsnitt)

=== Verden som ild ===
[[File:DancingFlames.jpg|thumb|Heraklitos mente at kosmos var skapt ingen gud eller menneske, men det som alltid har vært og er og vil være: evig levende ild.]]

I fragment 90 sier Heraklitos: «For ild byttes alle ting, og ild er bytte for alle ting, liksom varer for gulll, og gull for varer.»<ref name="Næss_36"/><ref name="Skirbekk_30"/> Og: «Denne verden (''kosmos''), den samme for alle, ble verken skapt av gudene eller av en av menneskene, for den var alltid, og den er og blir evig levende ild, som flammer opp etter mål (''métron'') og dør hen etter mål.»<ref name="Næss_36"/> Dette er det eldste eksisterende sitatet som bruker kosmos, eller orden, for å bety verden.<ref name="Graham_§4">Graham (2019), §4.</ref><ref> Vlastos (2022), s. 134.</ref> Fra ild oppstår alle ting og alle ting vender tilbake igjen i en prosess med uendelige sykluser.<ref name="Graham_170–172">Graham (2008), s. 170–172.</ref> Både [[Platon]] og [[Aristoteles]] tilskrev Heraklitos tanken om en periodisk ødeleggelse av verden ved en stor brann, kjent som ''ekpyrosis'', som skjer hvert store år – ifølge Platon hvert 36.000. år.<ref>Mondolfo, Rodolfo; Allan, D.J. (1958): [https://www.jstor.org/stable/4181631 «Evidence of Plato and Aristotle Relating to the Ekpyrosis in Heraclitus»], ''Phronesis'', '''3'''(2), s. 75–82.</ref> Dette var tanker som fikk betydning hos senere filosofer, som «verdensbrannen» hos stoikerne.<ref name="Næss_38">Næss (1967), s. 38</ref>

Det er mulig at Heraklitos menter at ilden (''pyr'') skal forstås som et urstoff, i trå med den milesiske skolen av første generasjon filosofer.<ref name="Skirbekk_30"/> Muligens leter Heraklitos, liksom Tales og Anaimander, etter noe som kan være forandringenes opphav. «Finnes det noe som kan iaktas, som fortjener den rolle Tales ga vannet, Anaximander det ubestemte (''apeiron'') og Anaximenes luften?»<ref name="Næss_37">Næss (1967), s. 37</ref>

Mileserne før Heraklitos hadde en oppfatning som ble kalt materiell [[monisme]] eller [[grunnprinsipp]] som oppfattet visse elementer som ''arche'': som vann, det ubestemte og luft. Siden antikken har filosofer konkludert med at Heraklitos tolket ild som ''arche'', det grunnleggende elementet som ga opphav til de andre elementene.<ref>Graham (2019), §3.3.</ref><ref>Aristocritus: ''Theosophia''. 68.</ref>  Eduard Zeller, forsker på førsokratene, mente at Heraklitos trodde at varme generelt og tørr utpust spesielt, snarere enn synlig ild, var ''arche''.<ref> Kahn (1979), s. 147</ref>

Heraklitos beskrev mer enn en gang endringene til og fra brann: «Ild lever jordens død, og luft lever ildens død; vann lever luftens død, og jordens død.»<ref>[[Marcus Aurelius]]: ''Til meg selv''. Norsk utgave 1977. ISBN 82-09-1524-9</ref> Og: «Ildens omdreininger: første hav, og hav er halvparten jord, halvt ildutbrudd. [Jorden] blir flytende som havet og målt til samme proporsjon som den hadde før den ble jord.»<ref>Klemens av Alexandria: ''Stromateis''</ref>

Aristoteles tolket dette konkret dithen at det omhandler ild i fysisk forstand, tilsvarende vannet hos Tales, når dette oppfattes som fysisk begrep. Ilden er da alle tings fysiske opphav eller urstoff (''arche'').<ref name="Næss_38"/> Men det tolkes i en ikke-fysisk betydning, trenger ikke analogien til vannet hos Tales bortfalle, ettersom vannet (hýdor) også muligens kan ha ikke-fysiske betydningsnyanser. Kanskje, tenker Arne Næss, at ild hos Heraklitos har samme [[konnotasjon]] og står for noe som både har visse av den fysiske og iakttagbare ilds egenskaper og i tillegg har et abstrakt innhold.<ref name="Næss_38"/> «Den heraklitiske ild har flere aspekter, den kosmologiske, teologiske og etiske,» men hvordan de står i forhold til hverandre er vanskelig å forstå fra de bevarte fragmentene.<ref name="Næss_38"/> Når Heraklitos sammenligner ild med gull, kan man, tenker Gunnar Skirbekk, ane en sammenheng mellom naturfilosofien og pengeøkonomi: Forstillingen om urstoffet som det felles elementet som alle ting forvandler seg gjennom, henger sammen med en forestilling om pengene, gullet, som det felles endringspunkt for alle varer, det punk der alle ulike varer går over i hverandre da de alle er underlagt en felles målestokk.<ref name="Skirbekk_30"/>