Redigerer Henrik VIII av England (avsnitt)

==Brudd med Roma==

Paven reagerte ved å true med å [[ekskommunikasjon|ekskommunisere]] Henrik i juli [[1533]]. Historikere er uenige om datoen for den faktiske ekskommunikasjonen. Ifølge [[Winston Churchill]] var bullen fra 1533 en kladd<ref>Winston Churchill, ''History of the English Speaking Peoples''</ref>, og den offisielle kom ikke før i [[1535]]. Andre mener at han ikke ble ekskommunisert før i [[1538]], av pave [[Paul III]]. Uansett fulgte en dramatisk endring i de religiøse forholdene i England. På Cromwells tilskyndelse vedtok parlamentet flere lover som fastla et brudd med Roma i løpet av våren [[1534]]. Den tidligere nevnte ''Statute in Restraint of Appeals'' forbød engelske borgere fra å anke saker til pavestolen, og samtidig hindret den kirken i å regulere forhold uten kongens samtykke. ''[[Ecclesiastical Appointments Act 1534]]'' fastslo at klerikerne måtte velge biskoper som var nominert av monarken. ''[[Act of Supremacy 1534]]'' erklærte at monarken var «det eneste overhode på jorden for kirken i England», og ''[[Treasons Act 1534]]'' fastslo at å fornekte denne status var høyforræderi, for hvilket straffen var døden. Paven fikk heller ikke lenger [[Peterspenger]] fra England. 

Parlamentet bekreftet ekteskapet mellom Henrik og Anne gjennom ''[[First Succession Act]]''. Katarinas datter [[Maria I av England|Maria]] ble fjernet fra arvefølgen til tronen, og Annes barn ble tronarving. Alle borgere i riket måtte anerkjenne innholdet i loven gjennom en troskapsed, og de som nektet kunne fengsles på livstid. Den som utgav en tekst som hevdet at ekteskapet med Anne var ugyldig var automatisk skyldig i høyforræderi, og kunne ilegges dødsstraff. Loven stengte også paven ute fra kirkelige affærer i England.