Redigerer Hellenistisk sivilisasjon (avsnitt)

== Hellenisering ==
Begrepet «hellenisering» i betydningen spredning av gresk kultur har lenge vært kontroversielt. Uten tvil ble gresk kultur, språk og innflytelse spredt i de hellenistiske rikene, men i hvilken grad og om dette var en bevisst politikk eller kun kulturell diffusjon og spredning har lenge vært omfattende diskutert.

=== Aleksander den store ===
[[Fil:PtolemyCoinWithAlexanderWearingElephantScalp.jpg|thumb|Mynt som viser Aleksander med en hodekledning formet som en [[elefant]], symbol på hans erobring av India, mynt preget av hans etterfølger Ptolemaios I av Egypt.]]
Det synes sannsynlig at Aleksander selv førte en bevisst politikk av hellenisering, men hvilke motiver som la bak er uklart. Mens det kan ha vært en bevisst forsøk på å spre gresk kultur, er det kanskje mest sannsynlig at det var en rekke pragmatiske grep som hadde den hensikt å styre og kontrollere sin enorme rike.<ref name="Green, p. 21">Green, s. 21.</ref> Disse grepene kan bli tolket som et resultat av Aleksanders sannsynlige ''[[megalomania]]'' i løpet av hans siste år.<ref name="Green, p. 23">Green, p. 23.</ref>

Den første grunnsetning i Aleksanders politikk var grunnleggelsen (eller ny-grunnleggelsen) av byer spredt over hans store rike. Dette hadde tidligere blitt tolket som Aleksanders ønske om å spre gresk kultur over hele riket, men antagelig var hensikten å opprette administrative hovedkvarter i regionene, og som bosteder for grekere, mange av dem veteraner fra Aleksanders krigstokt. Uten tvil medførte dette spredning av gresk kultur og innflytelse over hele riket, men hovedmålet var antagelig å kontrollere de nye undersåtter framfor å spre gresk kultur i seg selv. [[Lucius Flavius Arrianus]] (Arrianos), en romersk politiker og forfatter av gresk bakgrunn, sa tydelig at en by grunnlagt i [[Baktria]] var «ment å sivilisere de innfødte»,<ref>[http://www.sullivan-county.com/id2/gnostic_files/hellenism.htm Hellenistic period]</ref> men denne kommentaren kan bli tolket begge veger, også som sivilisere i betydning kontroll.

For det andre forsøkte Aleksander å skape en forent herskerklasse av persere og grekere, knyttet sammen av ekteskap. Han benyttet både grekere og persere i maktposisjoner, skjønt han var avhengig av grekere i mer ustabile posisjoner, og erstattet også mange i persiske satraper i en utrensing etter at han kom tilbake fra India. Han forsøkte også å blande to kulturer, adopterte elementer fra det persiske hoffet (som en versjon av de kongelige kapper og en del hoffseremonier og betjeninger), og forsøkte også å insistere for sine greske undersåtter praksisen av ''[[proskynesis]]'', direkte oversatt betyr «kysser mot» og henviser til den tradisjonelle persiske handlinger som viser underdanighet overfor en person med høyere sosial status. Dette var antagelig et forsøk å likestille de to folkeslagene i deres holdninger mot ham selv som «Den Store Kongen», men det ble bittert avvist av grekerne da dette var skikker kun reservert for gudene. Denne politikken kan bli tolket som et forsøk på å spre gresk kultur, eller for å skape en hybrid kultur. Det er antagelig bedre å se på det som et forsøk på å kontrollere et uhåndterlig og stort imperium.<ref name="Green, p. 21"/> Aleksander trengte lojaliteten til den persiske adelen like mye som fra sine greske offiserer. En hybrid hoffkultur kan ha vært forsøkt for ikke å ekskludere persere. Aleksanders eget ekteskap og barn med den baktriske prinsessen [[Roxana]] kan bli tolket som et forsøk på å skape et kongelig dynasti som var akseptabelt for både asiater og grekere.

Aleksander forsøkte også å forene hæren og plasserte persiske soldater, en del trenet i gresk måte å krige, og en del i deres egne stiler, i de greske hærrekkene. Dette kan også bli sett på som pragmatisk løsning på kronisk mannskapsmangel. Aleksanders økende megalomania kan bli observert i hans plan for å fullføre homogeniseringen av europeisk og asiatisk befolkninger med å plassere større befolkningsmasser på nye steder.<ref name="Green, p. 23"/> Mens denne gjennomgående upraktiske planen kan bli tolket som et forsøk på å skape en hybridkultur tyder den rene ærgjerrigheten i dette at det også var andre prosesser tilstede.

Aleksanders politikk førte uten tvil til spredning av gresk kultur, men om dette var hovedhensikten synes tvilsomt. De representerte antagelig pragmatiske forsøk på å kontrollere omfattende nye områder, delvis ved å presentere seg selv som arvingen til både gresk som asiatisk arv framfor å framstå som en fremmed.

=== Hellenisering under etterfølgerne ===
[[Fil:Alexandria-Sawary.jpg|thumb|Alexandria, [[sfinks]] gjort av lysrød [[granitt]]stein, [[Ptolemeerdynastiet|Ptolemaic]], Pompeius' søyle.]]
Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble imperiet delt [[satrap]]ier under hans generaler. De fleste av Aleksanders kulturelle endringer ble avvist av [[diadokene]], inkludert flerkulturelle ekteskap som de hadde inngått.<ref name="Green, p. 21"/> Imidlertid førte tilførselen av greske kolonister til at gresk kultur fortsatt ble spredd i Asia. Grunnleggelsen av nye byer fortsatte å være en betydelig del av etterfølgernes kamp for å kontrollere delene av rikene, og disse fortsatte å være sentre for kulturell blanding. Spredningen av gresk kultur under etterfølgerne synes å skjedd med spredningen av grekerne selv framfor en aktiv og bevisst politikk.

Til tross for at de var innledende motstrebende synes det som de senere bevisst nøytraliserte seg selv i henhold til deres ulike regioner, antagelig for å opprettholde kontrollen over den lokale befolkningen.<ref>Green, p. 22.</ref> Ptolemierne, så tidlig som med [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Sotor]], den første hellenistiske kongen i Egypt, portrettert som farao (se bilde). Tilsvarende i det indo-greske kongedømmet konverterte kongene til [[buddhisme]]n. Grekerne i de ulike regionene ble derfor gradvis «lokalisert», tilpasset seg lokale skikker og på denne måten oppsto en hybrid-hellenisme på naturlig vis, i det minste blant de øverste sjikt i samfunnet.

Aleksanders erobringer og etterfølgernes kongedømmer førte til utstrakt gresk kolonisering og kulturell diffusjon, men ikke som et resultat av en bevisst politikk. Hellenisering ble fulgt av en motsatt spredning av asiatisk kultur til Europa i det som framsto som en hybridkultur. Graden av innflytelsen til gresk kultur i de hellenistiske regionene er i ettertiden blitt overvurdert på grunn av dens senere store innflytelse på senere generasjoner i et relativt lite antall omfattende hellenistiske byer, og da i særdeleshet [[Alexandria]].