Redigerer Hellas’ historie (avsnitt)

==Romertiden==
Det militære Hellas gikk nedover i den grad at romerne erobret landet fra [[187 f.Kr.]] og fremover, selv om gresk kultur skulle erobre det romerske liv. Perioden av romersk styre blir vanligvis datert fra plyndringen av Korint av [[Lucius Mummius]] i 123 f.Kr., men Makedonia hadde allerede kommet under romersk kontroll med nederlaget til kong [[Perseus]] for [[Aemilius Paulus]] ved [[Pydna]] i 168 f.Kr. Romerne delte regionen inn i tre mindre republikker, og i 146 ble Makedonia offisielt en romersk provins med sin hovedstad i [[Thessaloniki]]. Resten av de greske bystatene sluttet seg gradvis og til slutt til Roma og endte sin ''[[de jure]]'' autonomi. Romerne overlot lokal administrasjon til grekerne uten å gjøre forsøk på å avskaffe tradisjonelle politiske mønstre. [[Agora]]en i Athen fortsatt å være sentrumet for det samfunnet og det politiske liv.

Keiser [[Caracalla]]s dekret i [[212]], [[Constitutio Antoniniana]], utvidet borgerskapet utenfor [[Italia]] til alle frie voksne menn i hele [[Romerriket]] og hevet i praksis befolkningen i provinsene til lik status som borgere av [[Roma]] selv. Viktigheten i dette dekretet er mer historisk enn politisk. Det la grunnlaget for integrasjon hvor økonomi og juridiske mekanismer i staten kunne innføres gjennom hele Middelhavet slik det ble gjort fra [[Latium]] inn i hele Italia. I praksis fant ikke integrasjonen sted likt over alt. Samfunn som allerede var integrert med Roma, som Hellas, ble favorisert av dette dekretet til fordel for de som lå langt borte, var for fattige eller for fremmed som Britannia, Palestina eller Egypt.

Caracallas dekret førte ikke til prosesser som overførte makt fra Italia og vest til Hellas og øst, men akselererte dem og la grunnlaget for Hellas' vekst som en betydelig maktfaktor i [[Europa]] og Middelhavet i [[middelalderen]].